Vanskelig å investere i indeksfond i Norge
Lars Qvigstad Sørensen har tatt doktoravhandling på NHH på en analyse av avkastning i alle aksjefond på Oslo Børs for perioden 1982 til 2008. Hovedkonklusjonen hans er at
- Gode resultater i aktivt forvaltede fond kan like gjerne skyldes flaks som dyktighet
- De fondene som gjør det dårlig, gjør det dårlig fordi de ikke er dyktige, det skyldes ikke uflaks
- Som gruppe har ikke aksjefondene slått markedet
Sørensen etterlyser dermed flere indeksfond, altså fond som følger markedet som en skygge og ikke forsøker å tjene mer enn markedet. De er nemlig mye billigere, ettersom de ikke bruker ressurser på aktiv forvaltning, i form av dertil hørende forvaltere og systemer. Siden det er tilfeldig om et fond gjør det bedre enn markedet, og ikke tilfeldig om det gjør det dårligere, vil det lønne seg for den jevne spareren å ikke ta kostnadene med å posisjonere seg for en høyst usikker mer-avkastning i et aktivt forvaltet fond.
Men det er omtrent ikke mulig i Norge. Aftenposten har undersøkt hvor enkelt det er å finne slike fond. Så selv om åtte uavhengige eksperter Aftenposten har snakket med anbefaler indeksfond, så er det ikke en lett tilgjengelig vare i sparemarkedet. Verken Nordea eller Fokus bank har slike fond, i følge artikkelen. DnBnor har et, men det må du lete med lys og lykter for å finne.
Og hvorfor er det slik? Hvorfor er det vanskelig å finne lavkostfond med markedsavkastning hos norske aktører? Svein Gjedrem sa dette i fjor:
–Det merkelige er jo at vi (Oljefondet, red.anm.) har ligget nær en indeksforvaltning, mens det ikke er noe tilbud i det norske aksjemarkedet om passive investeringsmandater for det vanlige publikum.
–Hvorfor tror du det ikke finnes slike tilbud?
–Inntjeningen er bedre på aktiv forvaltning for dem som forestår investeringene, sa han da.
Jeg kan vel legge til at inntjeningen vel er ENDA bedre på aktivt forvaltede fond til de som ikke forstår investeringene. Så lenge folk er seg lite bevisst hva som er mulig av meravkastning, så lenge vi er et folk som tror på lottogevinster, så kjøper vi muligheten til å kanskje tjene litt ekstra mot å betale høye kostnader. Mens vi i realiteten hadde vært bedre tjent med å ligge i et “maskinelt” styrt indeksfond til lave kostnader.
Som Aftenpostens tabell viser, gjelder det definitivt å sjekke gebyrer og forvaltningshonorarer før avtale inngås. Det er store forskjeller. Men jeg mistenkte at forskjellene kanskje ikke er så store som de ser ut, da jeg leste artikkelen. Forskjellene var alt for store.
Det som ser billigst ut, er Alfred Berg Indeks. Der betaler du bare 0,2% for kjøp, det samme for salg, og 0,15% forvaltningshonorar per år. Det ser rasende billig ut. Men går vi prospektet litt etter i sømmene blir bildet noe annerledes. Det koster også 3% i tegningsgebyr, samt at fondet (som kundene har andeler i) er belastet for 1% forvaltningshonorar. Det kommer nok i tillegg til de 0,15%. Dette er tall som ser ut til å være mer sammenlignbare med fondet som ser dyrest ut, Carnegie Norge Indeks. Kostnadene blir omtrent de samme. Aftenposten burde ha lest litt nøyere før de laget tabellen sin. If it looks too good to be true, it usually is.
Dette viser at man må ta seg tid og ork til å lese prospektene i detalj, og så regne på den faktiske kostnaden som trekkes fra. Finansielle produkter er som forsikring – det gjelder å lese nøye og lenge. Jeg har ikke lest alle prospektene, bare de to nevnte.
En annen artikkel i Aftenposten referer til en undersøkelse om finansielle investeringer foretatt i 11 europeiske land. Der sier 8 av 10 nordmenn at de tar finansielle beslutninger selv, uten hjelp av rådgivere. Tatt i betraktning at de tildels har gitt ganske dårlige råd, er kanskje det like greit. Men det er mulighet for at Ola Nordmann har litt vel mye selvtillit.
- 56 prosent av oss mener vi har god kunnskap om finansielle investeringer, litt høyere enn snittet for Europa.
- Samtidig sier hele 49 prosent at de ikke vet hvilke gebyrer de betaler for på sine spareprodukter.
Det vil nok si at kunnskapen om finansielle investeringer ikke er helt på høyden likevel.
Category: Penger og finans
Subscribe
If you enjoyed this article, subscribe to receive more just like it.
Jeg er ikke enig i at man må lete med “lys og lykte” for å finne DnB NORs indeksfond. Det ligger en grei oversikt her: https://www.dnbnor.no/markets/etf og produktet som er tilgjengelig for privatpersoner, DnB NOR OBX, kan kjøpes i DnB NORs aksjehandelsløsning. Dette er et fond som er satt sammen av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo børs de seks foregående månedene, og som derfor vil følge utviklingne på børsen rimelig greit.
I DnB NOR er vi opptatt av å tilby investeringsprodukter som folk etterspør. Så langt har vi opplevd mest etterspørsel etter aktivt forvaltede fond, men dersom våre kunder i større grad etterspør indeksfond, vil vi selvsagt vurdere å tilby et større utvalg av slike fond også.
med vennlig hilsen
Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR
Jeg leste den forklaringen, Ole, men kjøper den ikke helt. Men DnBnor skal ha for at dere i hvert fall har et slikt fond.
Folket etterspør vel i stor grad det store banker som dere anbefaler, siden folket ikke kan nok om finans,og det er ikke slik at indeksfond er varmt anbefalt av banker og andre.
Men vi kan jo alltids håpe at det endrer seg fremover?
Du har selvsagt et poeng. Men selv med det relativt store fokuset som har vært på indeksfond den siste tiden, har vi ikke sett at etterspørselen etter slike fond har økt noe sælig. Vi tror også at vi klarer å skape merverdi for kunden gjennom aktivt forvaltede fond, og det har jo også vist seg å være riktig, særlig når det gjelder fond som investerer i det norske markedet.
med vennlig hilsen
Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR
Men det er jo nettopp det doktorgraden til Sørensen viser – det er vanskelig å se et mønster der aktivt forvaltede fond slår markedet. Særlig om du ser på kostnader og meravkastning i sammenheng. Han har sett på alle registrerte fond mellom 1982 og 2008.
Jeg lurer litt på om aftenposten ikke har fått «paradistallene» for en andelsklasse som vanlige private investorer ikke har tilgang til. Det kan jeg jo ikke vite, men sikkert er det at institusjonelle investorer får et bedre tilbud enn hvermansen.
Noe som jeg lurer litt på, er om det dypest sett er rasjonelt for finansinstitusjonene å handle som de gjør. Ville man få “kanibalisme” dersom man pushet indeksfondene hardere, og hva ville nettoeffekten bli?
Mindre kostbare fond ville f.eks. gjøre at andre alternativer, som å nedbetale gjeld, “investere” i boligen osv. ville svekkes som investeringsalternativer.
Hva er det som gjør at man på død og liv skal forvalte: er det eierne av finansinstitusjonene som tjener på dette, eller handler det om at de som gjør forvaltningsjobben “sikrer arbeidsplasser” – for hvis man heller kjørte indeksforvaltning, ville vel antallet forvaltere og analytikere falle merkbart?
Alle banker som tilbyr aksjehandel tilbyr da også ETF. At det er lite kunnskap om disse ute blant folket er en annen ting, og bankene driver ikke akkurat reklame for disse siden de har svært begrenset inntjening på dem, men de finnes, og er både billige og enkle å kjøpe.
Nå som oslo børs har nytt handelssystem kan man også kjøpe for et hvilet som helst beløp, og kostnadene begrenser seg til kurtasjen. Den er typisk ca 50 kroner, så en hake er at det er vanskelig for småsparerne som sparer t.d. 1000 kroner i måneden. (50 av 1000 tilsvarer 5% tegningsprovisjon, og det er jo dyrt)
Man bør kjøpe for ca 10.000, eller i det minste 5000 om gangen, for at ikke kurtasjen skal bli for dyr. Men 5000 er tross alt ikke noen kjempesum i dagens norge.
Det som derimot er vanskelig for vanlige forbrukere, er å få tilgang til billige indeksfond i andre verdensdeler. Dersom du vet om enkle måter å kjøpe indeksfond fra asia, sør-amerika, eller afrika, for eksempel, så gi lyd. (Skagens Kon-Tiki er populært, men de tar 3% forvaltningshonorar, noe som tilsvarer omtrent halve den forventede avkastningen etter inflasjon, og DET er *svinedyrt*)
Glemte en ting.
Et -ennå- billigere alternativ, for dem som har litt penger å investere (minimum ca 100K) er rett og slett *selv* å kjøpe et utvalg aksjer. Kjøper du t.d. 20 tilfeldig utvalgte aksjeposter a 5K på oslo børs så har du i praksis ditt eget fond med null i forvaltningskostnader.
Igjen blir kurtasjen en kostnad ved kjøp og salg, men i eksempelet over utgjør denne 1%, men dette er en engangskostnad og slik sett mindre viktig enn forvaltningskostnad for dem av oss som er langsiktige.
Eneste haken med dette er at du må ha en litt større investert sum for å få tilfredstillende spredning. Ca 100K, fordelt på 20 aksjer, er nok til å være nermest garantert en avkastning svært nær indeksen, men dette er ikke en metode som lar seg anvende om du bare har t.d. 10.000 å investere for.
Det kan du lure på ja, Milton, for prisene som var oppgitt på i hvert fall Alfred Bergs fond var så lave at det ikke er rocket science å skjønne at det nok ikke var hele sannheten.
Sist jeg snakket med banken min syntes de jeg hadde for lite gjeld. Så om jeg hadde lånt på leiligheten og kjøpt indeksfond tror jeg banken ville vært glad for det. Det som derimot kunne være en problemstilling er alle de som er ansatt for å trade eller rådgi i aksjemarkedet. Hva skulle de drive med? Jeg tror det kan trykke litt på den skoen, faktisk.
Så jepp, antall forvaltere og analytikere ville falle merkbart.
Eivind, takk for gode forslag til hvordan man kan få dette til. Jeg tror det er viktig å spre så mye kunnskap som mulig om dette – for den er begredelig lav.
Mange gode synspunkter her, synes jeg. Anbefaler gjerne http://www.vff.no/, som er nettsiden til Verdipapirfondenes forening, der er det mye interessant om fond- også indeksfond. http://www.altomfond.no/ er litt mer popularisert stoff om sparing i verdipapirfond.
mvh
Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR
Det er vel slik som investeringsdirektør Varran i DnB NOR hevder: ‘Livet som forvalter er morsommere som aktiv’
http://josefsen.org/2010/02/26/morsomt-med-aktiv-forvaltning/
Han unngår å nevne hva som er morsomst for kundene.
Det er helt klart mer utfordrende og faglig spennende å jobbe med et aktivt forvaltet fond enn et passivt, og det er nok det Torkild Varran mener med den litt spissete uttalelsen i Kapital.
Det som imidertid er så bra med det norske fondsmarkedet er at det er svært godt regulert, med egne lover og forskrifter og under kontroll av Finanstilsynet.
Det er også stor grad av transparens: Forvaltningsselskapet plikter å oppgi informasjon om blant annet fondets risiko, hvilke kostnader som påløper, hvilke verdipapirmarkeder fondet investerer i og hvilken netto avkastning fondet har gitt. Som andelseier får du løpende oversikt over hvor pengene dine er investert, hva forvaltningen koster deg og hvilken avkastning du til enhver tid sitter igjen med – etter kostnader.
Kort sagt: Du vet hva du får – selv om ingen selvsagt kan garantere fremtidig avkastning på bakgrunn av historisk.
Og så er det jo helt frivillig å kjøpe indeksfond, enkeltaksjer, statsobligasjoner eller å sette pengene i banken dersom man ikke vil spare i fond!
mvh
Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR
Visst står man fritt til å velge om man vil investere eller ikke, men det er uansett et tankekors at mange ikke særlig sofistikerte investorer – med rette eller urette – later til å ha større problemer med å finne frem til et passende indeksfond enn et forvaltet fond.
På mange måter er indeksfondet det innlysende begynnerproduktet. Det er et mindre komplisert produkt som gjør at man har en sjanse til å forstå hva det er som skjer med sparepengene. Man leser nyhetene, ser på dagsrevyen – og skjønner at det som debatteres har betydning for ens oppsparing.
Når man har vendt seg til risikoen, og sett hvordan markedet svinger, og konsekvensene av dette, er det kanskje tidspunktet for å ta neste skritt. Da er man plutselig bedre skodd for å mene noe om hvilke type risiko det er man vil ha mer av, hvilke veddemål man ønsker å inngå.
Jo lenger man har holdt på, jo mer er naturlig er det at man søker spesialisering, og jo mer spesialisering, jo mer naturlig er det at man trenger profesjonell hjelp. Det er ikke naturlig å gå inn i fond som investerer i derivater på derivater hvis kunnskapsnivået ikke er der.
Skal man først inn i et forvaltet fond, bør man ha en oppfatning om hvordan dette fondet rent praktisk tenker seg å oppnå en meravkastning. Det er jo det man betaler for! Man betaler for å få en spesialist til å gjøre noe man enten ikke har tid til selv, ikke har like gode praktiske muligheter til selv (for eksempel diversifisering) eller som man ikke har den tekniske kunnskapen til å gjøre selv.
I nær sagt enhver annen sammenheng betaler man ikke i dyre dommer for å få gjort en jobb av en spesialist før det er nødvendig. Når forvaltere – all deres kunnskap og alle deres honorarer til tross – likevel ikke har greid å gi en overbevisende meravkastning, så er det noe som er galt. Jeg synes kort og godt at det er for enkelt å ta betalt for å gi meravkastning, og så – måned etter måned – skrive rapporter til investorene om hvorfor det gikk galt denne måneden også. â€Fondet utviklet seg positivt i april, men tapte likevel marginalt terreng overfor referanseindeksen på grunn av at…..â€.
Det er kort og godt umoralsk å pushe produkter på folk som de ikke har mulighet for å forstå – og enda mer umoralsk er det når selgeren heller ikke vet hva det er – men det er vel gjerne slik ting har fungert. Dersom kjøperen ikke forstår hva det er forvalteren skal gjøre, hvordan han skal gjøre det og hvorfor, så kan han jo ikke vurdere risikoen.
Situasjonen burde jo være stikk motsatt. Man burde selge enkle og oversiktlige produkter til folk flest, og overlate forvaltede produkter til det fåtallet som skjønner hva det er forvalteren tenker å gjøre med pengene deres.
Jeg synes du har gode og reflekterte synspunkter rundt dette, selv om jeg ikke er enig i alt du skriver:)
Jeg synes forøvrig både innlegg og kommentarer til innlegget har vært såpass gode at jeg kommer til å gjøre dem som arbeider med DnB NOR-konsernets sparestrategi oppmerksom på det, slik at de kan bruke det som et innspill til sitt videre arbeid.
mvh
Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR
Milton, jeg er helt enig i at når man begynner å investere så er defintivt de enklere produktene de beste, og at skal man investere i aksjer, så er indeksfond nok å foretrekke, særlig dersom man ikke har de kunnskapene som skal til for å forstå hva det er som skaper meravkastning, og ikke minst hva som skal til for at man skal si at nok er nok og finne en annen forvalter.
Du oppsummerer godt her:
Ole, så bra at du fikk noe ut av tråden, og ikke minst at du deltar og kommenterer også. Om du dessuten tar det med deg videre, så blir jeg veldig fornøyd med å ha skrevet denne posten 🙂
Ta gjerne med deg denne inn i den interne debatten i banken også, Ole: Kvinner må bli mer opptatt av penger.
Jeg synes også det er flott at du bringer synspunktene videre, Ole. Det er en fin bonus i tillegg til fornøyelsen med å delta i en diskusjon.
En annen sak er at indeksfond er vanskeligere å manipulere. Enkelte forvaltede fond endrer referanseindeks eller tilpasser investeringsmålet forholdsvis ofte, slik at man føler seg litt hjelpeløs når man skal danne seg et bilde over den reelle historiske utviklingen.
Sånn sett kunne det jo være interessant å vite hvorfor så mange forvaltede fond så ofte bytter indeks, endrer investeringsmål eller gjør andre ting som gjør det mer komplisert å gjennomskue den historiske utviklingen.
For å si det sånn, tror jeg nok jeg ville kreve at et forvaltet fond skulle slå indeksen ganske betydelig før jeg kastet indeksfondet på båten. Ikke bare er kostnadene høyere. Forvaltningen er mindre overskuelig, med større muligheter for manipulasjon. Sånt ville i alle fall jeg kreve en risikopremie for.
Trekker man parallellen til selskaper, så er jo ikke hyppige bytter av revisorer og regnskapspraksis særlig tillitsvekkende.
Fin blogg du òg!