Fast eller flytende rente? Det er spørsmålet.
Sist uke uttalte Svein Gjedrem følgende om nordmenns manglende lyst til å binde renten på lån:
Du spekulerer hvis du ikke binder renten. Det er en investeringsbeslutning for 10 til 20 år som du skal finansiere. Tar du en flytende rente, så er det et spekulativt valg,
Dette begrunner han med at renten kan stige kraftig når den begynner å stige igjen. Så lite som 9% av husholdningenes lån har fast rente ved utgangen av 2.kvartal.
Tom Staavi i Dine penger reagerer på den uttalelsen. Han mener tvert i mot at det er spekulativt å binde renten.
Det kommer av linken mellom pengepolitikken Gjedrem har ansvaret for, som har en målsetting om å holde inflasjonen på +/- 2,5%. Blir den høyere, settes renten opp, blir den lavere, settes renten ned.
Med andre ord, den prinsipielle grunnen for å velge flytende rente er at du ved et slikt valg justerer din egen økonomi mest mulig i takt med økonomien for øvrig. Eller sagt på en annen måte, du binder deg fast til Gjedrems mast og lar han lose deg trygt gjennom de skjær som ligger foran oss.
Are Slettan kommenterer Staavi, og mener dette er unyansert:
For det første er det ikke gitt at din privatøkonomi svinger i takt med økonomien som helhet. Noen av oss får problemer også i gode tider, mens renten er høy.
For det andre er sammenhengen mellom rentenivået og folks privatøkonomi heller ikke så enkel selv når man holder seg til makronivået.
Are Slettan mener tilhengerne av flytende rente undervurderer usikkerhet. Det er jeg enig i. Jeg synes innspill som at “i det lange løp er flytende rente lønnsomt” er til lite hjelp når det gjelder styring av et enkelt menneskes helt personlige økonomi. Som det sies: “In the long run we are all dead”, men i mellomtiden kan mye skje.
Det er for eksempel ikke slik at lønninger stiger like fort som rentene stiger. Rentesmellen kommer som regel som en ledende effekt. Rentene settes opp dersom sentralbanken forventer at inflasjonen vil stige over 2,5%. De settes altså opp før inflasjonen stiger, dersom sentralbanken gjør jobben sin. For å hindre at inflasjonen stiger. Og lønnsveksten til privatpersoner er linket til faktisk inflasjon istørre grad. Dessuten forhandles gjerne lønn en gang i året.
Den viktigste grunnen til å binde renten på i hvert fall deler av boliglånet er imidlertid å skape forutsigbarhet. Du vil vite hvor store kostnader du får. Problemet er selvfølgelig dersom du binder renten på “feil” nivå. Som med så mange innenfor finans er timing suksessfaktor nummer én. Jeg tror det er god timing å binde renten nå. Om du plotter dagsaktuelle tilbud på fast rente med flytende rente siden år 2000, ser det slik ut. Fastrentetilbudene er helt tilfeldig plukket fra websiden til Nordea. Andre banker har selvsagt andre tilbud, og som alltid gjelder det å sjekke slikt. Dette er ikke en anbefaling av Nordea som fastrentebank.
Selv har jeg valgt en løsning der halve lånet mitt er bundet til fast rente på fem år. Det synes som en passende lang periode. Eventuelt enda lenger, på 10 år. Men jeg synes 5 år passer bedre overens med en normal konjunktursyklus og dermed også rentesyklusen. Mitt fastrentelån har løpetid ut dette året, og vil bli fornyet. Nå skal det sies at jeg har hatt en kombinasjon av god timing og flaks som gjør den beslutningen enklere enn den ellers ville vært-
En fordel med å ikke binde renten på hele lånet er at du har større fleksibilitet til å nedbetale deler av gjelden fortidig, om du har flytende rente. Fastrentelån er en avtale med banken der banken forventer at den renten skal gjelde hele perioden. Dersom du ønsker å nedbetale et fastrentelån før tiden, vil du måtte betale overkurs (altså mer enn pålydende på lånet) dersom markedsrenten er lavere en renten på lånet ditt. Dersom markedsrenten er høyere, får du tilsvarende en underkurs (altså mindre enn pålydende.
Staavi slenger også på et PS i sin artikkel:
Alle dere der ute som i korte eller lengre perioder uansett ikke tåler at renten stiger over det du kan binde renten til i dag, har intet valg: LØP OG BIND! For dere er det lavrisikoalternativet ganske enkelt fordi dere har et punkt der dere vet at dere går konk. Og at de flytende boliglånsrentene i perioder kan stige over dette punktet, er mildt sagt sannsynlig.
Jeg synes det er verdt litt mer enn et PS. For med de boligprisene vi har i Norge, er det mange som er finansiert til pipa og litt høyere enn det. Som Staavi sier er det norske folk særdeles rentesensitive. Fordi vi har flytende rente på 90% av gjelden vår. Staavi mener det er en fordel for sentralbanken, vi hjelper til med å styre forbruket etter renten (les:inflasjonen). Jeg tviler imidlertid på at det er en like stor fordel for mange av oss.
Category: Personlig økonomi
Subscribe
If you enjoyed this article, subscribe to receive more just like it.
Det fine med fastrente er at det antagelig er en del som taler mot å binde renta på et høyere nivå enn det en klarer å betjene. Det betyr selvsagt ikke at det blir noe enklere hvis den flytende renta klatrer høyere, men da er den i det minste ikke bundet. Vi håper i stedet på at den synker snart.
Dermed er det denne motviljen til å ta en nokså ufarlig risiko som får oss til å ikke binde renta når den er så lav at vi fint klarer å betjene lånet.
Ja, det er noen snedige psykologiske mekanismer ute og går her.
Jeg hørte en gang noen som skulle inn i boligmarkedet, men kunne ikke binde renta (den var vel 1,5%-2% over den flytende) for så høy hadde de ikke råd til. Noen bør kurse folk i at når den faste renten er høyere enn den flytende er det fordi man forventer at renten skal opp.
mange gode poeng, her så nyttig lesing!
Sitat:
Noen bør kurse folk i at når den faste renten er høyere enn den flytende er det fordi man forventer at renten skal opp.
Dette er vel en sannhet med modofikasjoner, for det er så vidt jeg vet ikke en eneste bank som noen gang har tilbudt fastrente til lavere rente enn den flytende når renten var forventet å gå ned. Jeg tror de legger inn marginer for å sikre seg et overskudd på den faste renta fordi de ikke har god oversikt på hva som som vil skje med renta, og fordi mange kunder er villige til betale for forutsigbarheten. Det vi gjør er å betale inn ekstra de pengene vi vet vi til enhver tid sparer ved å ha flytende rente opp till det rentenivået vi har satt som vår “smertegrense”. Masse renteutgifter spart hvert eneste år i 5 år (så langt)!