Sammenhengen mellom høyde og inntekt

Economist har en interessant artikkel om sammenhengen mellom høyde og inntektsnivå i sin siste utgave.

“PALE and haggard faces, lank and bony figures…boys of stunted growth, and others whose long meagre legs would hardly bear their stooping bodies.”

Dette skrev Charles Dickens på 1800-tallet om de forferdelige forholdene for barnearbeidere, og bidro i så måte til en lang rekke reguleringer når det gjaldt bruk av barn som arbeidskraft. Arbeidsgiverne syntes reguleringene gikk vel langt, blant annet krevde man legeattest før barn kunne brukes som arbeidskraft. De foreslo derfor at høyden kunne brukes for å avgjøre om et barn var gammelt nok til å arbeide.

For å undersøke dette, ble det gjort en stor undersøkelse av høyden til 10.000 barn. Denne undersøkelsen ble gjort for å avgjøre når barn kunne brukes som arbeidskraft. Det var en av de første avanserte statistiske studiene om sammenhengen mellom høyde og inntekstmuligheter. Senere studier har vist at jo høyere du her, jo mer penger tjener du, og det sier noe om samfunnets levestandard.

Charles Roberts, som gjorde studien i England i 1876 måtte skuffe tidens arbeidsgivere. Det lot seg ikke gjøre å bruke høyde som objektivt mål på når barn kunne brukes som arbeidskraft. For Roberts fant 8-åringer som var like høye som 13-åringer, og han fant gutter som var dobbelt så tunge som sine jevnaldrende. Variasjonen innenfor gruppene var svært store, og det å bruke en gjennomsnittsbetraktning ville være helt umulig. Robersts kunne si at gjennomsnittshøyden til 11-årige gutter var 133 cm, men ikke at en gutt på 133 cm var 11 år.

Men det er en sammenheng mellom høyde og inntekt. Den høyeste fjerdedelen av den amerikanske befolkningen tjener 9-10% mer enn den laveste fjerdedelen. Noen forskere mener dette skyldes psykologiske årsaker, som større selvtillit for de som er høye, mens andre mener det rett og slett skyldes at høye mennesker er smartere, i gjennomsnitt, og at høyde i stor grad har sammenheng med omsorg og næringsinntak som barn. Jo sunnere mat et barn spiser, jo høyere blir det.

Dermed: I land der gjennomsnittsinntekten er $4.000 per hode, er gutter i gjennomsnitt 145 cm. Der inntekten er $6.000 er de 149 cm. I India er 20-årige menn 1 cm høyere enn 40-årige menn. Men denne sammenhengene er ikke automatisk. For eksempel er ugandere både høyere og fattigere enn indere. Og dessuten er sammenhengen avtakende, ellers ville nordmenn ha vært mye høyere enn vi er.

Om to samfunn, med den sammen gjennomsnittsinntekten per hode, stiller seg opp ved siden av hverandre, vil det mest likestilte samfunnet ha den høyeste befolkningen i gjennomsnitt. For ekstra ressurser øker de fattiges høyde mer enn de rikes. De kan forklare hvorfor amerikanerne i løpet av 1800-tallet ble lavere. Ulikhetene i tilgang til ressurser økte nemlig som industrialiseringen fikk tak. Så mens gjennomsnittshøyden falt, økte gjennomsnittshøyden for studenter på Yale og Amherst fra 171 cm til 173 cm. De rike ble rikere OG høyere.

I India er ofte forskjellene størst innen familien. Mens menn i India har økende gjennomsnittshøyde, ser man ikke det samme blant kvinner. Det har med likestilling å gjøre. Kvinnene jobber mye og får dårligere mat enn mennene. Gjennomsnittshøyden for indiske menn stiger tre ganger som fort som gjennomsnittshøyden til indiske kvinner. Slik er det ikke i Afrika. Der har kvinnene en mer likestilt stilling.

Dermed viser det seg at de genetiske forskjellene mellom ulike folkegrupper betyr mye mindre enn forskjellene innad i folkegruppene. Barnebarna til amerikanske immigranter blir i gjennomsnitt like høye, uavhengig av hvor de kom fra. Det er næringsinntaket som har betydning, ikke hvem man er født som.

Slik at når jeg satte opp “Sørge for at han kommer seg uthvilt på skolen og at han spiser sunn mat“ som et punkt jeg har ansvar for når det gjelder Tigerungens skolegang, så er jeg definitivt inne på noe. Næringsinntaket er svært viktig for læring. Læring er viktig for fremtidens muligheter. James Tanner sier det slik, når han beskriver at variasjon i høyde “not a curve of God’s errors, but of everyones possibilities”.

I en artikkel i NYtimes beskriver forskerne Case og Paxton fra Princeton det slik:

All other things being equal, people who reach their growth potential in height, whether taller or smaller than average, are likelier to be smarter than those who don’t, probably because they benefited from optimal early development.

Tags: Kulturforskjeller, Likestilling, Tallknusing

Category: Statistikk og analyse