Dumme nordmenn og troll til banker

I går sto det om raffe spareprodukter i VG. Og det er jammen verdt en blogg.

Overskriften helspeiler selvsagt på eventyret om dumme menn og troll til kjerringer. For like rundlurt som mennene er nordmenn som inngår avtaler om sparing i slike produkter, og like troll som kjerringene er bankene som selger – gjerne overselger – disse produktene til folk som ikke skjønner filla av hva det er de setter pengene sine i.

Disse produktene er det bare bankene som tjener feite, risikofrie kroner på. Og det bør de få besøk av bjørkefuten for, bankene, likeså mye som kjerringene fikk det. Det en del banker har gjort – det gjelder ikke bare DnBNor som er hovedeksempelet i VG – er følgende:

Du har 100.000 kroner, som du vil spare.

“Ã…Ã…Ã…!”, sier banken, “vil du det! Men da har jeg et knakende gode forslag til deg. Uten risiko kan du tjene masse penger, bare du er lur. Jeg skal forklare deg hvordan!”

“Uten risiko, med garantert avkastning, stort potensial!”, hører du, og smiler som sola til banken. Da tar bankmannen på seg solbriller, forøvrig, for som alle vet så sprekker troll i sola, så dermed må han vært forsiktig.

“For at du virkelig skal ha mulighet til å tjene masse penger, skal du få låne 300.000 til av meg”, sier den snille bankmannen. “Renten er bare 7%”.

Og du er med, nordmann, selvsagt er du det. Vi bor tross alt i et land der mange tror det er mulig å bli rik av å spille på Lotto eller spilleautomater. Dette virker jo mye tryggere, det er tross alt en seriøs stor norsk bank i den andre enden. Faktisk den aller største og dermed sikkert den mest seriøse. Ikke sant?

Slik blir regnestykket:

Du låner 300.000 til 7% rente.
Du setter 330.000 på høyrentekonto, og 70.000 i et fond som kan gi svært god avkastning.

På høyrentekontoen din får du 5% av banken. Og du forventer da at du skal få høy avkastning på fondet. Som forsåvidt garanterer at du ikke skal tape pengene, altså du vil få en avkastning på 0 og oppover. Noe som forøvrig også vil si at du har kappet av potensiell avkastning oppover, for det å sikre seg minimum 0, det koster penger. Det er innebakt en opsjon i produktet, og den koster alltid penger.

The first law of finance: There is no such thing as a free lunch.

Slik blir da den årlige avkastningen:

Rentekostnad på lån: 21.000 kroner
Renteinntekt på innskudd: 16.500 kroner
Resultat: -4.500 kroner/år

Men så kommer bankhåndverket til sin rett. De skal nemlig ha gebyr, 3% av innskuddet i fondet. Det blir ytterligere -2.100 kroner. I tillegg skal de sikkert ha gebyr for lånet, dessuten sikkert gebyr for hver rentebetaling og så videre – VG opererer med totalt 6% i gebyrer, som kommer til fradrag før du plasserer pengene. Mitt eksempel er altså SNILT.

Om du ombestemmer deg, skal de garantert ha gebyrer for det, som gjør at du taper penger om du ser skriften på veggen og vil gå bort fra avtalen.

I utgangspunktet har du altså tapt 6.600 kroner dersom du ikke får noen avkastning på fondet.

Hva må du så ha i årlig avkastning på fondet, dersom du skal gå i null? Jo, da må du ha 6.600/70.000 eller 9,4%.

Om du skal ha samme avkastning som du ville fått om du satte dine 100.000 på høyrentekonto, må du ha (6.600+5.000)/70.000 eller 16,6%. Altså, først når du har en avkastning på 16,6% på dette eminente fondet, har du tjent like mye som om du hadde satt alle pengene på høyrentekonto til 5%.

Vel har aksjemarkedene gått bra i det siste, men når du må ha en avkastning på 16,6% for å være likt med om du bare hadde plassert pengene på høyrentekonto, sier det alt om at dette er en elendig deal for kundene og en knakende god deal for bankene.

Klagerett har du ikke, Bankklagenemda har i en prinsippavgjørelse sagt at “Nemnda fant ikke å kunne gå inn på det valg av modell og premisser som lå til grunn for beregningene”. Det har stått med liten skrift at dette er risikoen. Men er du ikke proff innen finans, sitter det et troll av en bankmann der og lover gull og grønne skoger, så sitter du som dum kunde med skjegget i postkassa. Selv om DnBNor har innrømmet i e-post til Dine penger at produktet har negativ forventet avkastning. Det markedsføres like fullt som risikofrie investeringer.

Selv har jeg fått tilbud om et slikt produkt, men klarte selvsagt å styre unna. Om jeg hadde gjort det om jeg var helt uten kunnskap om finans? Kanskje ikke. Kanskje jeg sannsynligvis hadde hoppet på, som veldig mange har gjort, og i dag sitter med svarte-Per. Det er beregnet at 150.000 har kjøpt slike spareprodukter. Utestående er totalt 43,7 milliarder kroner per februar 2007.

Mitt råd er å bare forutsette at bankmenn som selger Soria Moria slott, prinsessen og halve kongeriket tilsynelatende uten risiko er troll, trolL, troLL, trOLL, tROLL, TROLL! Og styre unna til du har sjekket med noen som faktisk skjønner hva det dreier seg om. Samt huske at det ikke finnes noen gratis lunsj å få kjøpt.

(Eksempelet er stilisert i forhold til det VG har i papirutgaven, som sikkert er mer presist og ser enda verre ut. Grunnen til at jeg ikke bruker det er at jeg ikke skjønner gebyrberegningene helt.)

Category: Personlig økonomi