Hvorfor det ble økonom av meg

| March 2007

dokumenter_100Da jeg begynte på videregående, skulle jeg redde verden. Jeg skulle studere politikk og manøvrere meg dit jeg kunne gjøre mest mulig for verdens sultne og undertrykte masser, det være seg om de bodde i Norge eller ute i den store verden. Ambisjonene var på høyde med selvtilliten, og målet var å ta statsvitenskap og så komme meg over i UD. Det syntes som det beste utgangspunkt for å redde verden.

Så da det første året på videregående var ferdig, ble det derfor samfunsfaglinje. Sosiologi, samfunnsfag, politisk idehistorie, taleferdighet og møteteknikk og så videre. Jeg manglet imidlertid et par valgfagtimer i uken, og valget sto mellom forming og sosialøkonomi. Håndarbeide var og er jeg flink til (jeg har strikket flere gensere og sydd flere rober enn mange ville tro), så det var det liten vits i.

Ergo: sosialøkonomi.

Det var i hvert fall ikke like høyrevridd og blått som bedriftsøkonomi, som rett og slett var til å spy av. Det var bare kjedelige, konservative gutter i kjedelige, konservative Lacoste t-shirts som gikk på Bed.øk.-linja. De samme gutta som gikk på Unge Høyre-møter og aldri gjorde noe galt. Dørgende kjedelige var de. Dessuten: å bruke studiene til å finne ut av hvordan kapitalistsvina skulle skape mest mulig profitt på bekostning av arbeidsfolk, var rett og slett til å spy av. Men sosialøkonomi handlet mer om at samfunnet tross alt teller, og at staten har en rolle å spille når det gjelder å styre privatkapitalistene og det grufryktelige markedet.

Dermed troppet Iskwew opp til første time i valgfag sosialøkonomi, en gang i 1979. Med slengbukse, platåsko og palestinaskjerf. Læreren var en gråhåret mann, i tweed-jakke, skjorte og slips. Jeg tror det var meg og en jente til (kanskje to), resten var stort sett Lacoste-gutter. Læreren (som jeg velsignet nok ikke husker navnet på) skulte ut over forsamlingen, og dvelte litt ekstra ved oss jentene, kremtet og sa:

“Jeg må bare si det med en gang: jenter har ikke hjerner som er laget for å lære økonomi, spesielt ikke sosialøkonmi. Dere kommer ikke til å klare å tilegne dere faget og det er det like greit å si med en gang, så dere ikke forventer at dere skal klare det.”

Hva faen sto han der og sa? Lacoste-guttene lo vitende.

“Unnskyld? Hva i alle dager mener du med det?” smalt det fra undertegnede, som nok var rimelig rød i kinnene på det tidspunkt.

“Jenter har ikke hjerne for tall og modeller. Det hadde vært bedre om dere hadde gått på engelsklinjen, der passer dere”, var svaret fra gubben i tweed-jakken.

Det ble helt stille, mens undertegnede ble fylt av et iskaldt og samtidig rødglødende raseri.

“Det skal vi faen meg bli to om!”, var det eneste mulige svaret, med palestinaskjerfet rundt skuldrene, røde kinn og blikk som kunne drepe.

Og jeg gikk på faget med dødsforakt. Jeg brukte mer tid på det valgfaget enn på alle andre fag til sammen. Jeg gjorde alle oppgaver. Var forberedt til alle timer, i tilfelle vi fikk lekseprøve. Jeg kunne alt han spurte meg om, selv når han beveget seg til ytterkanten av pensum. Han klarte ikke å sette meg fast på noe. Lacoste-guttene hadde ikke en sjanse de heller. Jeg moste dem når det gjaldt sosialøkonomi.

Da året var slutt og standpunktkaraktere skulle settes, hadde ikke læreren i tweed-jakken annet valg enn å gi meg en sekser. Aldri har det vært bedre å motbevise en gammel gubbes fordommer.

Det jeg ikke hadde forutsett var hvor morsomt faget var, eller hvilke muligheter det ga meg til å forstå denne politikken jeg var så opptatt av. I begynnelsen leste jeg bare for å bevise at læreren tok feil når han sa at kvinner ikke evnet å lære økonomi. Men sakte men sikkert skjønte jeg at dette var et formidabelt nyttig og spennende fag. Dermed var tvilen sådd når det gjaldt yrkesvalg. Etter hvert adopterte jeg fagkretsen økonomi til fortrengning for statsvitenskapen. Det har jeg aldri angret på, for jeg har hatt et veldig spennende yrkesliv og har trivdes med økonomi som fag.

Så jeg bør kanskje takke den gamle grinebiteren av en lærer-dinosaur, selv om han strengt tatt ikke fortjener det.

Tags: ,

Category: Løs snipp

Comments are closed.