Yunus vs. Telenor igjen
I Aftenposten i dag står det om Yunus PR-strategi for å tvinge Telenor til å selge seg ned i selskapet. Og det står også noe som understreker at fremgangsmåten hans kan være til hinder for at andre selskaper skal være villige til å investere sammen med Yunus og Grameen, som jeg skrev om i tråden Gordon Gekko vs. Mahatma Gandhi.
Artikkelen siterer en kilde nær Yunus:
“Aller helst bør Telenor gir fra seg eierandelene gratis. Og husk, Yunus eier ikke noe selv. Dette er en bank eid av de fattige. Dette er en sak som er svart-hvit og krystallklar, sier kilden”
Jeg vil tro at denne saken ikke er like svart-hvit og krystallklar for alle. Den kan ikke være krystallklart og svart-hvitt for eierne til Telenor, som neppe vil kunne godta at man gir fra seg eierandeler verdt mange milliarder kroner, gratis. Siden 1996 har Telenor båret risiko, og vært garantist for store långivere (noe Grameen har akseptert). Da kan det ikke forventes at selskapet skal gi bort den verdiutviklingen som har vært i perioden. Ã… gi fra seg aksjene til under markedspris er neppe aktuelt.
Er det dette Yunus og Grameen virkelig venter, vil jeg tro at internasjonale, profesjonelle investorer bør sky dem som samarbeidspartner i fremtiden. Du kan ikke både ville ha profesjonelle investorer som samarbeidspartnere OG si at de skal gi fra seg den verdien som er bygd opp, mens de har båret risikoen og vært garantist for långivere, når det beviselig har gått godt. Jeg antar at Grameen ikke hadde tatt Telenors tap dersom det hadde gått galt.
Dette kan godt ha vært en vellykket PR-strategi på kort sikt (jeg tror Telenor kommer til å gi slipp på aksjene), men på lang sikt kan det fort vise seg som en meget mislykket strategi.
Category: Penger og finans