Men, artikkelen lister en rekke problemstillinger som norske kvinner nok har til felles med amerikanske kvinner:

Kvinner lever lenger, tjener mindre og tar lengere avbrudd fra arbeidslivet spesielt når de får barn. Kvinner har mindre formue enn menn. Kvinner blir ofte sittende i en vanskelig situasjon etter skilsmisse.

Artikkelen hevder at forskning viser at kvinner har lavere selvtillit når det gjelder finansielle problemstillinger enn menn.

“Research has shown that women, even professional women with good jobs and successful careers, tend to be less financially literate than men,” said Annamaria Lusardi, an economics professor at Dartmouth College who has studied the issue. “The gap in financial literacy between women and men is large not only among older people, or those 50 and older, but also among young adults, an age group where women are more likely to have a college degree than men.”

Artikkelen hevder videre at dette kan skyldes ikke bare mangel på kunnskap, men rett og slett mangel på interesse. Kvinner synes rett og slett ikke penger, sparing og investeringer er like interessant som menn gjør. I følge en undersøkelse fra 2007 finner kvinner investeringsbeslutninger stressende, vanskelig og tidskrevende. Det betyr imidlertid i9kke at kvinner har mindre suksess med investeringene sine. Kvinner er mer forsiktige, tar mindre risiko og innser sin egen mangel på kunnskap.

“One reason that women might be better financial decision makers, despite displaying, in general, lower literacy than men, is that women know what they do not know,” said Professor Lusardi, who is director of the Rand Financial Literacy Center.

Min påstand er at kvinner tar vesentlig større risiko enn de er bevisst på at de gjør. Kvinner tar for eksempel risiko i forhold til sin egen pensjon når de jobber deltid eller ikke i det hele tatt mens de har små barn. Beklageligvis ser dette ut til å være konsekvenser som kvinner ikke er bevisste på i det beslutningene fattes. Ikke dermed sagt at det å være hjemme med barn eller jobbe deltid ikke kan være det rette valget for den enkelte, men det er valg som har konsekvenser.

Pensjon

Kvinner kommer til å bli fremtidens minstepensjonister, også. Pensjonsrettigheter er knyttet til lønnsarbeide, og fravær fra arbeidsmarkedet vil dermed føre til lavere pensjon. Særlig gjelder dette for kvinner med lang utdannelse som velger deltid/å være hjemmeværende. Siden besteårsregelen ble fjernet betyr det at det blir svært vanskelig å opparbeide seg fulle rettigheter.

Tallene for 2003 viser at 50% av kvinnelige pensjonister er minstepensjonister, mot bare 10% av mannlige pensjonister. Dette er selvsagt tall som vil bedre seg ettersom etterkrigsgenerasjonen blir pensjonister. Kvinners yrkesdeltakelse er vesentlig høyere i dag enn før. Men dette er likevel en problemstilling for fremtiden, siden kvinner fortsatt har en betydelig større andel deltidsarbeide og kanskje også lengere utdannelse. De vil i mindre grad enn menn opparbeide seg fulle pensjonsrettigheter.

Arbeidet adler pensjonisten, men mannlige sådanne i større grad enn kvinnelige, altså.

Inntekt
Basert på tall fra 2003 var heltidsansate kvinners lønn 86% av menns. Hva denne forskjellen skyldes har vært diskutert oppad stolper og nedad vegger. Kvinner jobber i større grad i offentlig sektor (lavere risiko) og de jobber mer deltid slik at de sakker akterut i inntekt gjennom livsløpet. Andre forklaringer er at typiske kvinneyrker verdsettes lavere enn typiske mannsyrker. Og det er en betydelig kjønnsdeling i det norske arbeidsmarkedet.

Ser vi på kvinners bruttolønn totalt, er denne 61% av menns. Forskjellen skyldes at kvinner oftere arbeider deltid eller ikke er yrkesaktive og at flere kvinner er minstepensjonister. Dersom vi tar høyde for at noen menn tjener veldig mye og drar opp gjennomsnittsinntekten¹ har kvinner en bruttoinntekt på 65% av menn.

Formue
Menn eier mer enn kvinner. I følge SSB og tall for 2001 er forskjellene store. Artikkelen til SSB heter “Kvinner eier leiligheter – menn eier alt annet”. Menn eier:

• 90% av fritidsbåtene
• 75% av alle motorkjøretøyer
• 80% av alle campingvogner
• 80% av verdipapirer registrert i VPS
• 63% av formuen i aksjefond
• 56% av bankinnskudd
• 75% av eiendom i utlandet

Likningstall for 2008, korrigert for forskjellen mellom likningsverdi og virkelig verdi på fast eiendom, viser at kvinner i gjennomsnitt har 60% av menns formue. Kvinner har 53% av mennes bruttoformue, men samtidig 42% av menns gjeld, og kvinners netto formue er dermed 61% av menns.

Fordelingen av formue er altså et speilbilde av fordelingen av inntekt.

I sum betyr dette at kvinner tar risiko så det holder, enten de tror det eller ei.

Storebrand har en artikkel om det på Penger og pensjon. De oppfordrer kvinner til å ta kontroll:

Min erfaring er at mannen er ”finansminister” i de fleste familier, og tar hånd om større økonomiske vurderinger som lån, sparing og forsikring. Kvinnen er gjerne ”økonomisjef” og tar seg av den daglige økonomien som innkjøp, regningsbetaling og lignende.

Et tips til kvinner er at de viser mer interesse for de store økonomiske beslutningene. Har du god oversikt over familiens økonomi, blir det også lettere å ha en formening om hva man skal leve av som pensjonist. Er det mørke utsikter til en romslig pensjonstilværelse, kan du ta noen grep allerede i dag.

Jeg deler oppfordringen om å ta kontroll. Du trenger ikke gjøre det gjennom Storebrand, selvsagt, men gjør det. For de valgene som tas i dag, får konsekvenser langt inn i fremtiden. Fremtiden er et usikkert sted – godt gift i dag kan betyr dårlig råd etter skilsmisse om noen år. Eller en pensjonstilværelse med lave inntekter. Kvinner bør være opptatte av de store beslutningene og ha et bevisst forhold til å sikre sin egen fremtid.

Også publisert i Iskwews Hjørne på www.

1. Bruker median i stedet for gjennomsnitt: Median – den midterste personens inntekt

Related posts:

1. Fremtidens minstepensjonister

Du spekulerer hvis du ikke binder renten. Det er en investeringsbeslutning for 10 til 20 år som du skal finansiere. Tar du en flytende rente, så er det et spekulativt valg,

Dette begrunner han med at renten kan stige kraftig når den begynner å stige igjen. Så lite som 9% av husholdningenes lån har fast rente ved utgangen av 2.kvartal.

Tom Staavi i Dine penger reagerer på den uttalelsen. Han mener tvert i mot at det er spekulativt å binde renten.

Det kommer av linken mellom pengepolitikken Gjedrem har ansvaret for, som har en målsetting om å holde inflasjonen på +/- 2,5%. Blir den høyere, settes renten opp, blir den lavere, settes renten ned.

Med andre ord, den prinsipielle grunnen for å velge flytende rente er at du ved et slikt valg justerer din egen økonomi mest mulig i takt med økonomien for øvrig. Eller sagt på en annen måte, du binder deg fast til Gjedrems mast og lar han lose deg trygt gjennom de skjær som ligger foran oss.

Are Slettan kommenterer Staavi, og mener dette er unyansert:

For det første er det ikke gitt at din privatøkonomi svinger i takt med økonomien som helhet. Noen av oss får problemer også i gode tider, mens renten er høy.

For det andre er sammenhengen mellom rentenivået og folks privatøkonomi heller ikke så enkel selv når man holder seg til makronivået.

Are Slettan mener tilhengerne av flytende rente undervurderer usikkerhet. Det er jeg enig i. Jeg synes innspill som at “i det lange løp er flytende rente lønnsomt” er til lite hjelp når det gjelder styring av et enkelt menneskes helt personlige økonomi. Som det sies: “In the long run we are all dead”, men i mellomtiden kan mye skje.

Det er for eksempel ikke slik at lønninger stiger like fort som rentene stiger. Rentesmellen kommer som regel som en ledende effekt. Rentene settes opp dersom sentralbanken forventer at inflasjonen vil stige over 2,5%. De settes altså opp før inflasjonen stiger, dersom sentralbanken gjør jobben sin. For å hindre at inflasjonen stiger. Og lønnsveksten til privatpersoner er linket til faktisk inflasjon istørre grad. Dessuten forhandles gjerne lønn en gang i året.

Den viktigste grunnen til å binde renten på i hvert fall deler av boliglånet er imidlertid å skape forutsigbarhet. Du vil vite hvor store kostnader du får. Problemet er selvfølgelig dersom du binder renten på “feil” nivå. Som med så mange innenfor finans er timing suksessfaktor nummer én. Jeg tror det er god timing å binde renten nå. Om du plotter dagsaktuelle tilbud på fast rente med flytende rente siden år 2000, ser det slik ut. Fastrentetilbudene er helt tilfeldig plukket fra websiden til Nordea. Andre banker har selvsagt andre tilbud, og som alltid gjelder det å sjekke slikt. Dette er ikke en anbefaling av Nordea som fastrentebank.

Selv har jeg valgt en løsning der halve lånet mitt er bundet til fast rente på fem år. Det synes som en passende lang periode. Eventuelt enda lenger, på 10 år. Men jeg synes 5 år passer bedre overens med en normal konjunktursyklus og dermed også rentesyklusen. Mitt fastrentelån har løpetid ut dette året, og vil bli fornyet. Nå skal det sies at jeg har hatt en kombinasjon av god timing og flaks som gjør den beslutningen enklere enn den ellers ville vært-

En fordel med å ikke binde renten på hele lånet er at du har større fleksibilitet til å nedbetale deler av gjelden fortidig, om du har flytende rente. Fastrentelån er en avtale med banken der banken forventer at den renten skal gjelde hele perioden. Dersom du ønsker å nedbetale et fastrentelån før tiden, vil du måtte betale overkurs (altså mer enn pålydende på lånet) dersom markedsrenten er lavere en renten på lånet ditt. Dersom markedsrenten er høyere, får du tilsvarende en underkurs (altså mindre enn pålydende.

Staavi slenger også på et PS i sin artikkel:

Alle dere der ute som i korte eller lengre perioder uansett ikke tåler at renten stiger over det du kan binde renten til i dag, har intet valg: LØP OG BIND! For dere er det lavrisikoalternativet ganske enkelt fordi dere har et punkt der dere vet at dere går konk. Og at de flytende boliglånsrentene i perioder kan stige over dette punktet, er mildt sagt sannsynlig.

Jeg synes det er verdt litt mer enn et PS. For med de boligprisene vi har i Norge, er det mange som er finansiert til pipa og litt høyere enn det. Som Staavi sier er det norske folk særdeles rentesensitive. Fordi vi har flytende rente på 90% av gjelden vår.  Staavi mener det er en fordel for sentralbanken, vi hjelper til med å styre forbruket etter renten (les:inflasjonen).  Jeg tviler imidlertid på at det er en like stor fordel for mange av oss.

Related posts:

1. Gi Staten ansvaret for økonomiske tabber

Kan man virkelig kalle 11 kvadratmeter for en leilighet? Det er jo på størrelse med Tigerungens soverom, og der inne er det altså både kjøkkenkrok og et lite bad. Jeg ville kalt det rom med kjøkkenkrok og bad.

Ble dette krypinnet kjøpt av en som ikke fant seg noe annet for 750.000, eller ble det kjøpt av en som har alt for mye penger, og trenger et sted og overnatte når h*n har vært på party i sentrum eller på Aker Brygge? Jeg tipper det siste. Altså; det er et alternativ til hotell.

Når du legger inn bud på 750.000 på 11 kvadrat i Vika.. føler du deg da littegranne dum? Eller littegranne lurt? Jeg klarer ikke med min beste vile å se at 11 kvm i Vika på noe sett og vis kan være verdt så mye, selv om markedet så klart har rett; det er der krypinnet er omsatt.

Hva skal jeg gjøre for å sørge for at Tigerungen får muligheter til å skaffe seg hus og hjem om ca. 15 år. Med disse prisene kommer han jo til å bli boende hjemme til han er 30, og det tror jeg ikke er bra verken for han eller meg. Så mor må nok begynne å tenke på å bygge opp kapital til fremtidig kjøp av bolig til ham.

Hvorfor er Markagrensa så hellig at det ikke er mulig å bygge boliger i Oslo som gjør at det blir mulig å komme inn i markededet for unge mennesker, uten at de legger opp til finansiering til over pipa og potensiell falitt? Det er jo åpenbart slik at det er for lite leiligheter i Oslo, når Aftenposten blant 250 annonser (eller hva det var) finner 13 – tretten – leiligheter i hele Oslo til under en million. Flytt nå den markagrensa litt og bygg boliger så folk får mulighetene til å bo sånn noenlunde. Nå er ikke jeg noen ivrig Marka-bruker, men likevel: MÅ vi ha så mye uberørt natur midt i Oslo? Om du flytter den litt innover, har vi forøvrig forstsatt mye uberørt natur.

Selv kjøpte jeg leilighet i et attraktivt strøk i 1999, da markedet var dårlig. Siden da har prisene steget med omtrent 125%, eller altså 18% i året. Og vi kan anta at lønns- og prisutviklingen har gått med omtrent 2,5-3% i året. En god investering for meg så klart, men det betyr jo at det er veldig mange som ikke har mulighet til å komme seg inn i markedet og være med på festen. Som Tigerungen min, for eksempel, om noen år. For problemet er jo strengt tatt ikke at en idiot kjøper 11 kvm til 750.000 i Vika – problemet er at det er for dyrt å kjøpe en helt normal bolig innenfor Oslos grenser.

Personlig synes jeg man skal slakte litt av den hellige Marka-kua og sørge for å bygge noen leiligheter og hus som gjør at folk kan bo i denne byen.

No related posts.

Konklusjon #2 er at det IKKE er min generasjon som er dessertgenerasjonen i boligmarkedet. Det er generasjonen før min. Det er nok de som kjøper seg kåk til 50.000 per m2 på de fremtidige kremstedene her på Snarøya. De har nemlig nedbetalte hus og svært få økonomiske bekymringer, mange av dem. Og denne boligformuen har de bygget opp på følgende vis:

* Inflasjonen var høy, og lønningene steg i takt med inflasjonen, mens boligformuen steg mer

* Det var 100% fradrag for renter på selvangivelsen, realrenten var kraftig negativ. Det kostet dem altså IKKE EN KRONE å finansiere bolig i form av cash og inflasjonen sørget for at gjelden ble spist opp.

* De fikk arv av sine foreldre, noe som bidro til å gjøre livet enda enklere

Og hva gjør de selv? Joda, de sitter der på boligformuene sine, og låner til forbruk. Det er jo en ny farsott, etter mottoet “Du kan ingen ting ta med deg når du går”. Ergo, ingen arv til min generasjon, den er jo brukt opp på biler, møbler og sydenturer lenge før avgang. Vi skal klare oss sjæl og ikke være griske. Vi må jo unne de som har bygget landet å kose seg litt, må vite. Jadda. Bygget landet på negativ realrente gjorde de. Og sitter nå på sine brede baker i sine flotte nye leiligheter på Snarøya.

Og hva kommer vi til å måtte gjøre? Vi kommer ikke til å få noen arv, den er brukt opp. Vi har bygget opp våre liv med positiv realrente og 28% rentefradrag. De heldige av oss er inne i markedet i hvert fall, selv om noen er så inne at de får en stjernesmell når renten stiger. Og barna våre kommer til å måtte bo hjemme til de er 30, siden boligprisene er så himla høye. De MÅ ha hjelp av oss, ellers klarer de seg ikke. Slik at vi må fø på ungene lenger, og vi må sørge for at det blir noe arv til dem.

Og de kalte oss dessertgenerasjonen? Neppe, sier nå jeg. Det er etterkrigsgenerasjonen, 68′erne og de som er litt eldre, født på 30- og 40-tallet. Du snakker om å få det meste i hendene!

Iskwews hjørne kommer tilbake med mer. Dette er kun preliminære konklusjoner. Den egentlige sannhet om dessertgenerasjonen er nok enda verre.

No related posts.