Og Kristin Halvorsen har ingen intensjoner om å fjerne den, sier hun.  Selvsagt ikke, den innbringer jo 5 milliarder kroner i statskassen.  Og på spørsmål om hvorfor det er rimelig å betale mer for å behandle dokumenter alt ettersom verdien på objektet, svarer hun at dette slett ikke er en avgift på dokumentbehandling, det er en fiskalavgift.  Altså en avgift som kun er der for å skaffe Staten inntekter.  Der kalte hun i hvert fall en spade for en spade.

Men så er jo det interessante spørsmålet hvorfor Staten synes det er rimelig å skaffe seg denne inntekten på selveierboliger, og ikke på borettslagsboliger.  For de er jo fritatt.  Opprinnelig var det sikkert et sosialt virkmiddel, borettslagene ble jo opprettet for å gi den lille mann mulighet til å kjøpe seg bolig.  I dag er det imidlertid ikke noe poeng lenger.  OBOS for eksempel, bygger og selger etter helt forretningsmessige prinsipper.  Det er ikke noe sosialt formål igjen.

Men fortsatt har den eierformen altså unntak for dokumentavgift.

Om vi ser på den delen av boligmassen der borrettslag er relevant, det vil si de 28% eller 556.000 boligene av total boligmasse som er eide rekkehus, tomannsboliger og blokkleiligheter, så er eierformen fordelt med

53% selveier eller gjennom sameie
47% borettslag eller aksjeselskap

Og da er det altså slik at omsetning av de 53% ilegges 2,5% i avgift, mens de 47% ilegges 0 i avgift.  Og om du hadde fordelt avgiften mellom eierformene, kunne det for denne typen boliger (hus og hjem for den vanlige mann) belastes 1,25% avgift i stedet.  Og i hvert fall ville straffegebyret basert på eierform ikke være der lenger.  For det er jo det det er, når det er slik forskjellsbehandling.

Ellers hevder Kristin i følge Aftenposten at om hun gjorde noe med denne avgiften nå, ville det trolig ført til enda høyere boligpriser.  Mulig det.  Kanskje det er derfor prisindeksen for borettslagsboliger stiger mer enn for selveierboliger?  Nærmere bestemt opp mot 3% mer per år siden 1998 (SSB).

Du skal ikke se bort fra at det har noe med saken å gjøre, for ettersom omsetning av borettslagsboliger er 2,5% billigere, så taler det selvsagt til fordel for den eierformen.

Men slike sammenhenger er sikkert bare interessante som argument for å fylle statskassen med 2,5% av den årlige boligomsetningen.  Ikke når det gjelder for fordele skattebyrden på en fornuftig måte.  For det er virkelig ingen argumenter for å ikke fordele denne avgiften uavhengig av eieform.

Det har vært snakk om å redusere avgiften for førstegangsetablerere.  For unge mennesker er det jo vanskelig nok i utgangspunktet og skaffe seg hus og hjem.  Men selv ikke det har man klart å gjøre.

Related posts:

1. Fjerning av fradrag for gjeldsrenter – vil det hindre bobler?

“Vårt standpunkt om å ikke endre skatteregelen står fast. Vi stiller oss tvilende til hvilken effekt dette vil ha for sykefraværet. Dessuten vil det være uheldig for hele skattesystemet hvis man unntar ulike naturalytelser for skatt. Det er mange gode formål som kunne ønske spesialbehandling i skattesystemet. Men det er viktig av hensyn til å ha et enkelt og rettferdig skattesystem at vi er kritisk slike nye unntak.”

Det som ser ut til å ha gått Regjeringen hus forbi her er at dette er noe annet enn andre frynsegoder som fri bil, fri telefon, og fri avis etc. Det er ordninger som stort sett kun er til fordel for den enkelte. Behandling betalt av arbeidsgiver derimot, er til fordel for mange flere enn den enkelte, personlige skatteyter:

* Samfunnet sparer penger i form av lavere utgifter til sykelønn
* Arbeidsgivere sparer penger i form av kostnader til vikarer mens ansatte er sykemeldte
* Og selvsagt er det til fordel for den ansatte, ettersom tilgjengelig behandling kan være uaktuell dersom han/hun må betale selv

Og går det ut over noen? Du kan sikkert argumentere for at de som har dette betalt av arbeidsgiver kommer først i køen og til behandling. Du kan sikkert argumentere med at fyttirakker’n, det er urettferdig det. Men samfunnsøkonomisk er det vanskelig åse mange ulempene. Det er et fornuftig tiltak på de fleste vis.

Om du ikke får magesår av at noen får noe ikke du får, da. Og det er det jo en del som får i landet der misunnelsen beviselig er sterkere enn seksualdriften. Vi får huske at det tross alt er urettferdig at ikke alle får like mye vondt i ryggen også. At noen som forfordeles med mer vondt i ryggen enn andre også skal få fordel av at arbeidsgiver betaler for det, det er jo grovt urettferdig. Spesielt ettersom de fleste av dem er toppskatteytere og dermed bidrar ved å betale høyere skatt i utgangspunktet. Det MÅ da være slik at alle får like vondt i ryggen og vente like lenge i kø, og dessuten bør alle tjene akkurat like mye. Noe annet tar seg ikke ut i et anstendig likhetssamfunn.

Forvirrende? Jepp, det synes jeg også, men så er jo jeg bare en skarve økonom.

Related posts:

1. Arbeidsgiver betaler avis?
2. Skattesmell for gode samfunnsøkonomiske tiltak

Nathalie Brodal jobber på Klinikk for alle, et av Oslos beste klinikker for behandling av ryggproblemer. Jeg har selv gått der, og vet hvor dyktige de er. Jeg får noen ganger lumbago (det er over tre år siden sist, bank i bordet), og da piler jeg det forteste jeg kan med låst rygg (det kan være vanskelig å komme over veien på grønt lys, siden du går veeeeldig sakte med lumbago) til Klinikk for alle på Majorstua og kiropraktor Eirik Bjargo. En knakende god (pun intended) kiropraktor som har gjort at lumbagoene i inneværende århundrede har gått over fort og uten sykemelding. En gang på 90-tallet, før Bjargo, var jeg sykemeldt i 2 måndeder, og rimelig dopet på Paralgin Forte. Det er ikke morsomt. Mens kiropraktor Eirik får løst opp selve låsningen i ryggen, gjør pillene bare at du ikke har så vondt mens du venter på at det går over.

Men ferdig med dagens reklame, og tilbake til Nathalie. Hun ville gjerne jobbe, selv om fastelegen sa sykemelding. Og siden hun da altså jobber på Klinikk for alle, og arbeidsgiver også gjerne ville ha henne i jobb, betalte arbeidsgiver behandlingen. Og dermed får Nathalie fordelsbeskatning, og arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift. De har altså spart samfunnet for en stk. (sannsynlig) langtidssykemelding, og det skal arbeidsgiver og arbeidstaker da (selvsagt) straffes for over skatteseddelen. Til 1.1.2006 var dette ikke skattepliktig, men da de rød-grønne tok over, ble det bestemt at kurativ behandling betalt av arbeidsgiver er skattepliktig. Det var av hensyn til likhetsprinsippet, altså alle skal behandles likt. De som har en arbeidsgiver som er villig til å betale, skal jammen ha like vondt, like lenge som andre som ikke har det. Tross alt er det bedre at alle har det likt, og at alle sykemeldes av fastlegen sin.

Klinikk for alle (eller andre) har ikke rett til å behandle gratis.

Aftenposten har støvsuget departementet for å få kommentarer til saken. Bjarne Håkon Hansen i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet ønsket ikke å kommentere, og derfra ble de sendt til Finansdepartementet. Kristin Halvorsen hadde imidlertid ikke anledning til å kommentere, heller. Til sist sendte informasjonsrådgiver Anders Lande i FD en e-mail, der han sier

“Skattefritaket for behandlingsutgifter (og behandlingsforsikringer) betalt av arbeidsgiver ble fjernet fordi denne særskilte skatteordningen bidro til å uthule og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom ulike grupper arbeidstagere. Ifølge selvangivelsesstatistikken var om lag tre firedeler av dem som fikk dette betalt av arbeidsgiver, i toppskatteposisjon.”

Og der er de to tankene beskrevet godt. 3/4 av de som får dette betalt er i toppskatteposisjon. Sånn kan vi ikke ha det. De skal ha det like vondt som folk som ikke er i toppskatteposisjon, eller har en arbeidsgiver som betaler, noe annet er ikke god rød-grønn politikk, må vite. Da får heller ønsket om å redusere sykefraværet vike. Selv om det er dumt for

a) Pasienten, som blir fortere frisk
b) Arbeidsgiver, som får den ansatte i arbeide, hele tiden eller i hvert fall raskere
c) Staten, som slipper å betale sykepenger

Slik denne regelen virker, er det slik at mange ikke har råd til å benytte seg av tilbud om at arbeidsgiver, selv om de er toppskatteytere (det er alle over en inntekt på 394.000). De har imidlertid råd til å bli sykemeldt i 2 måneder, til ryggplagene er over. Samfunnsregnestykket kan vel alle se for seg. Det er bedre å ha folk i jobb enn å ha folk på sykemelding. Men her er det å sørge for at ingen får noen goder ikke alle får, viktigere. Alle SKAL ha like vondt, selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at de som kan få støtte fra arbeidsgiver, får det.

Muskel- og skjelettlidelser forårsaker 36,8% av sykefraværet. Omtrent en tredjedel av det er ryggplager. Dette koster altså samfunnet store penger hvert år. Da er det dumt å ikke opprettholde en ordning der det er skattefritt for den enkelte om arbeidsgiver betaler for behandling. Selv om det altså fører til at noen har det vondt kortere tid enn andre, og selv om 3/4 av dem er toppskatteytere. For det blir et dårlig samfunnsøkonomisk regnestykke av dette her. Veldig dårlig. Alle taper på det. Hvem tjener egentlig på det? Kanskje blir noen mindre sure og misunnelige av at noen får ting dekket av arbeidsgiver? Men blir de fortere friske av det? Neppe.

Jeg synes man her skulle ha prioritert å få ned sykefraværet, snarere enn å sørge for at de som har en fordel betalt av arbeidsgiver får “straff” for det. Det hadde vært bedre for alle. Men Regjeringen synes altså at det er et for stort problem at 3/4 av de som får dekket dette av arbeidsgiver, er toppskatteytere.

Det er så jeg får lyst til å dunke hodet i en vegg. Men da kan det hende jeg får vondt i nakken eller ryggen, og siden jeg vet hva det koster å få god behandling, så lar jeg det være. Og jeg vil i hvertfall ikke bli sykemeldt om det ikke er helt tvingende nødvendig. Selv om det vel er det Regjeringen synes jeg burde.

Related posts:

1. Gi Staten ansvaret for økonomiske tabber

Personlig synes jeg ambassadøren kan begynne å konsentrere seg om det egentlige problemet, snarere enn å skrike opp om diskriminering. Det egentlige problemet er jo at siden USA selv ikke har noe som ligner en politikk for å reduserer forurensning, så har de heller ingen biler som forurenser lite å tilby verdensmarkedet. Problemet er ikke at norske myndigheter via avgiftssystemet ønsker å favorisere biler som slipper ut mindre CO2.

Forøvrig sier han at “Å redusere CO 2 -utslippene er et mål Norge og USA deler.” Det er jo ikke annet å gjøre enn å fnise litt av den uttalelsen, da. USA har fortsatt ikke ratifisert Kyoto-avtalen. Det er riktig nok noen enkeltstater, som California f.eks., som kommer med tiltak så de ikke kveles av eksos, men det er også alt.

Min oppfordring til Whitey og USA er å markedstilpasse doningene om de ønsker å selge noen av dem. Å snakke for sin syke mor (og hun er virkelig syk der hun omtrent gasses i hjel) virker rett og slett bare som sutring.

Related posts:

1. Oljefondets etiske investeringer får USAs ambassadør til å sutre

Det er vel noe med at når avgiftsnivåene blir så høye at store deler av befolkningen anser dem som grovt urimelige, da gjør det noe med folks respekt for lover og regler. Så da gir de blaffen og smugler, for det er jo store mengder kroner å tjene på å smugle sigaretter, alkohol og ikke minst kjøtt.

Selv blir jeg mest grinete av kjøttkvoten. For den er ikke begunnet i folkehelse (som røyking og alkohol), der jeg til en viss grad forstår høyt norsk avgiftsnivå, men i beskyttelse av norske bønder mot konkurranse utenfra. Riktignok er kvotene hevet fra de 2,5 kiloene det var før, men uansett; det får holde at vi tvinges til å kjøpe dyrt, tørt og smakløst norsk kjøtt i alle norske butikker. De av oss som kommer oss til Sverige, bør rett og slett få lov til å handle kjøtt så mye vi vil.

Selv er jeg av dem som aldri smugler / Det blir jo en nesten litt pinlig sak, tatt i betraktning at “alle” gjør det. Ofte, da jeg reiste mye til utlandet, kjøpte jeg ikke kvoten en gang, for så mye drikker jeg ikke, at to flasker sprit + vin i måneden hadde gjort noe annet enn å bli til et stort lager. Jeg er aldri blitt stoppet i tollen. Det har ikke skjedd, og jeg har reist mye. Men jeg er sikker på at den gangen jeg har med en flaske for mye, så kommer jeg til å bli stoppet. Jeg har IKKE pokerfjes i det hele tatt, og hadde garantert sett skyldbetynget ut.

En gang hadde jeg 5 pakker sigaretter for mye, og gikk på rødt. Tolleren lo av meg. Det synes jeg var litt urettferdig, men det var kanskje sjokket som gjorde at han lo? Jeg fikk betale tollen min. Selv om jeg tror han var veldig fristet til å bare la meg gå. Men når jeg hadde vært så dum at jeg hadde gått på rødt, så kunne han vel ikke det. Hadde jeg blitt stoppet på grønt, noe jeg helst sikkert hadde!, tipper jeg at jeg var blitt viftet videre.

I tillegg står det om søndagsåpne butikker i dagens avis. Og dette er jo en av de mer idiotIske tingene jeg vet om; altså det at butikker som

• ønsker å ha åpent på søndager
• får lønnsomhet i det
• har ansatte som vil jobbe på søndager, siden de for helligdagstillegg
• har kunder som står i kø

IKKE får lov til å holde åpent, fordi noen har bestemt at kun butikker med salgsflate på 100 m2 (og noen andre untak) får holde oppe på søndager. Den såkalte Brustad-bua altså. Det er en konstruksjon som får alle utenfor Norge til å le høyt, men ikke vi, for dette er jo vant til at er måten man gjør ting i Norge.

I Brasil var dagligvarebutikkene alltid åpne, og det var utrolig behagelig. For jeg er som de kundene som det står om i avisen i dag; de som planlegger dårlig noen ganger.

For meg kan de godt legge på prisene 10% på søndager for å lønne folk så de smiler fra øre til øre på jobb på søndager. For jeg ender jo opp med å handle på bensinstasjonen, og der er det i hvert fall minst 10% dyrere, uansett. Da heller litt dyrere dagligvarer i den vanlige butikken, siden det tross alt er søndag.

Forøvrig jobbet jeg omtrent hver søndag i de to årene jeg studerte. Som museumsvakt på Zoologisk Museum. For Museer er jo oppe på søndager. Restauranter. Bensinstasjoner. Bare ikke matvarebutikker. Eller andre butikker, for den sakens skyld. For det har noen bestemt at er fy-fy.

Related posts:

1. Næringslivsfeminiser er ikke som andre feminister