• Gode resultater i aktivt forvaltede fond kan like gjerne skyldes flaks som dyktighet
• De fondene som gjør det dårlig, gjør det dårlig fordi de ikke er dyktige, det skyldes ikke uflaks
• Som gruppe har ikke aksjefondene slått markedet

Sørensen etterlyser dermed flere indeksfond, altså fond som følger markedet som en skygge og ikke forsøker å tjene mer enn markedet.  De er nemlig mye billigere, ettersom de ikke bruker ressurser på aktiv forvaltning, i form av dertil hørende forvaltere og systemer.  Siden det er tilfeldig om et fond gjør det bedre enn markedet, og ikke tilfeldig om det gjør det dårligere, vil det lønne seg for den jevne spareren å ikke ta kostnadene med å posisjonere seg for en høyst usikker mer-avkastning i et aktivt forvaltet fond.

Men det er omtrent ikke mulig i Norge.  Aftenposten har undersøkt hvor enkelt det er å finne slike fond. Så selv om åtte uavhengige eksperter Aftenposten har snakket med anbefaler indeksfond, så er det ikke en lett tilgjengelig vare i sparemarkedet.  Verken Nordea eller Fokus bank har slike fond, i følge artikkelen. DnBnor har et, men det må du lete med lys og lykter for å finne.

Og hvorfor er det slik?  Hvorfor er det vanskelig å finne lavkostfond med markedsavkastning hos norske aktører? Svein Gjedrem sa dette i fjor:

–Det merkelige er jo at vi (Oljefondet, red.anm.) har ligget nær en indeksforvaltning, mens det ikke er noe tilbud i det norske aksjemarkedet om passive investeringsmandater for det vanlige publikum.

–Hvorfor tror du det ikke finnes slike tilbud?

–Inntjeningen er bedre på aktiv forvaltning for dem som forestår investeringene, sa han da.

Jeg kan vel legge til at inntjeningen vel er ENDA bedre på aktivt forvaltede fond til de som ikke forstår investeringene. Så lenge folk er seg lite bevisst hva som er mulig av meravkastning, så lenge vi er et folk som tror på lottogevinster, så kjøper vi muligheten til å kanskje tjene litt ekstra mot å betale høye kostnader.  Mens vi i realiteten hadde vært bedre tjent med å ligge i et “maskinelt” styrt indeksfond til lave kostnader.

Som Aftenpostens tabell viser, gjelder det definitivt å sjekke gebyrer og forvaltningshonorarer før avtale inngås.  Det er store forskjeller.  Men jeg mistenkte at forskjellene kanskje ikke er så store som de ser ut, da jeg leste artikkelen.  Forskjellene var alt for store.

Det som ser billigst ut, er Alfred Berg Indeks.  Der betaler du bare 0,2% for kjøp, det samme for salg, og 0,15% forvaltningshonorar per år.  Det ser rasende billig ut.  Men går vi prospektet litt etter i sømmene blir bildet noe annerledes.  Det koster også 3% i tegningsgebyr, samt at fondet (som kundene har andeler i) er belastet for 1% forvaltningshonorar.  Det kommer nok i tillegg til de 0,15%.  Dette er tall som ser ut til å være mer sammenlignbare med fondet som ser dyrest ut, Carnegie Norge Indeks.  Kostnadene blir omtrent de samme.  Aftenposten burde ha lest litt nøyere før de laget tabellen sin.  If it looks too good to be true, it usually is.

Dette viser at man må ta seg tid og ork til å lese prospektene i detalj, og så regne på den faktiske kostnaden som trekkes fra. Finansielle produkter er som forsikring – det gjelder å lese nøye og lenge.  Jeg har ikke lest alle prospektene, bare de to nevnte.

En annen artikkel i Aftenposten referer til en undersøkelse om finansielle investeringer foretatt i 11 europeiske land.  Der sier 8 av 10 nordmenn at de tar finansielle beslutninger selv, uten hjelp av rådgivere.  Tatt i betraktning at de tildels har gitt ganske dårlige råd, er kanskje det like greit. Men det er mulighet for at Ola Nordmann har litt vel mye selvtillit.

• 56 prosent av oss mener vi har god kunnskap om finansielle investeringer, litt høyere enn snittet for Europa.
• Samtidig sier hele 49 prosent at de ikke vet hvilke gebyrer de betaler for på sine spareprodukter.

Det vil nok si at kunnskapen om finansielle investeringer ikke er helt på høyden likevel.

Related posts:

1. Norge kan ha fått en Madoff-sak
2. Norge og Island i krig?

Diskusjonen om hvorvidt aktiv kapitalforvaltning har noe for seg, blusset opp i forbindelse med at oljefondet la frem ikke helt heldige resultater for 2008. Spesielt fikk de endel kritikk for rundt 70 millard kroner i tap som følge av feilslått aktiv forvaltning.

Ved aktiv forvaltning er det en kapitalforvalter som aktivt kjøper og selger verdipapirer som aksjer og obligasjoner etter hva forvalteren mener vil gi best avkastning. Passiv forvaltning vil si å slavisk følge en index. Man trenger ingen forvaltere, bare en datamaskin som foretar kjøp og salg.

I følge klassisk finansteori er kritikken mot oljefondet berettiget. Finansmarkedene er tilnærmet riktig priset, så det er ikke mulig å slå markedet over tid. Ved aktiv forvaltning pådrar man seg høye kostnader, og dermed blir avkastningen dårligere enn ved passiv forvaltning.

Kapitalforvaltningsbransjen (og oljefondet) hevder at dette ikke stemmer. De sier at det ofte er feilprising i kapitalmarkedet, og en dyktig forvalter kan utnytte dette til å få en bedre avkastning en markedet generelt.

Hvilke av disse forvaltningsfilosofiene som er best er et empirisk spørsmål. Man kan for eksempel bruke historiske tallserier for å se om de aktive forvalterne har klart å gjøre det bedre enn markedet generelt. Standard & Poor følger utviklingen til det amerikanske kapitalforvaltningsmarkedet tett. De utgir hvert kvartal en oversikt over hvordan alle amerikanske fond klarer seg sammenlignet med markedet generelt. I rapporten fra slutten av 2008 kan vi lese at i den siste femårsperioden (2004-2008) er to tredeler av alle aksjefond slått av indexen. Om vi deler opp fondene etter type (vekstfond, fond som investerer i små selskaper etc) er bildet enda mer tydelig. Da blir rundt 80% av alle fond slått av index (avhengig av hvilken type fond man ser på). I forrige femårsperiode, 1999-2003, var bildet ganske likt.

Professorene Eugene Fama fra Chicago University og Kenneth French fra Ivy League-universitetet Dartmouth College har gått mer vitenskapelig til verks. I artikkelen ‘Mutual Fund Performance‘ har de analysert alle aksjefond som investerer i amerikanske aksjer fra 1962-2006. De konkluderer med at aksjefond ikke gjør det bedre enn markedet generelt, og at det heller ikke virker å være enkeltfond som over tid klarer å slå markedet.

Kapitalforvalterne på Wall Street (og i Connecticut hvor mange holder hus) er sannsynligvis minst like flinke til å skape merverdi som forvalterne her hjemme. Dermed er det ingen ting som skulle tyde på at norske forvaltere skulle klare å slå en strategi som gikk ut på å følge markedet generelt. Tipset til små, store og kjempestore investorer blir dermed å finne seg et billigst mulig indexfond.

Til slutt et regneeksempel:
Jeg investerer kr 100.000 og antar fremtidig markedsavkastning rundt 7% og inflasjon rundt 2,5% per år. Jeg skal bruke pengene om 40 år. Enten investerer jeg aktivt med kostnad rundt 1,5% per år, eller passivt med en kostnad på 0,2% per år. Jeg antar min aktive forvalter er god og klarer å holde tritt med markedet før forvaltningskostnader. Regnet i dagens kroneverdi ville jeg uten investeringskostnader hatt ca 580.000 om 40 år. Med passiv forvaltning kan jeg forvente rundt 540.000 mens jeg med aktiv forvaltning kan vente meg 330.000. Altså kan jeg øke pensjonen min med over 60% ved å gå fra aktiv til passiv forvaltning.

Related posts:

1. Slyngstad om passiv forvaltning av oljefondet
2. Passiv forvaltning av Oljefondet
3. Aktive forvaltere tar tidlig juleferie

Problemene for klubben materialiserte seg i høst, da innskytere ba om å få pengene tilbake og ikke fikk det, snarere mottok de et rimelig forurettet brev fra de ansvarlige.

Ingen vet hvor pengene er blitt av. De siste spor etter beholdninger er visstnok tilbake fra 2005.

Så der står venner, kjente og forbindelser og har tapt store og små summer. Strukturen minner mistenkelig om Madoff-saken og for all del andre pyramide-saker.

• Innskyterne har fått klubben anbefalt av venner, kjente og forbindelser
• Klubben har vist stabilt god avkastning selv når aksjemarkedet har gått dårlig (7% i 2008, da børsen falt med 54%)
• Klubben var organisert i to fond, hvor man i det ene fikk avkastningen lagt til investeringen
• Man har fått utskrifter fra klubben på Excel-filer, ikke som utskrifter fra VPS

Alle pengene kan være borte. Innskyterne har vist tillit til personer som ikke har vært tilliten verdig. Både pyramide-saker, Madoff-saken og denne saken illustrerer at investeringer basert på vennskap og tillit er noe av det skumleste som finnes. For disse personlige båndene gjør at vi mister naturlig skepsis og det er dessuten stort sosialt press i slike situasjoner.

Jeg skrev for en stund siden en post om psykologiprofessoren Stephen Greenspan, som tapte penger i Madoff-pyramiden i USA. Han mener at hovedårsaken til slike skandaløse investeringer er menneskets hang til å modellere sin atferd på andres. Spesielt når vi forholder oss til ting vi egentlig ikke forstår. Om personer vi har tillit til med entusiasme anbefaler noe, ligger det kjente psykologiske mekanismer bak at det er vanskelig å si nei. Om noe skurrer og vi får brev som sier:

Alle vet jo at TA-Invest IKKE er et fond, men en AKSJESPAREKLUBB og som alle vet så driver Eva og jeg denne klubben på idealistisk basis og vi tar derfor ikke noen gebyrer og ei heller ikke noe for arbeidet/tradingen i vår felles aksjespareklubb.

så får man dårlig samvittighet. Slik blir det fort når man gjør forretninger og investeringer med venner eller familie; de har et tak på oss. De kan lett utøve sosialt press.

Jeg tror det er all grunn til å advare mot å gjøre forretninger med venner og kjente, faktisk. I alle fall må man sikre seg gjennom klare avtaler, og igjennom innsyn i faktiske investeringer. Det vil være slik at mulighetene til å appellere til følelser, til å bruke sosialt press, er til stede i slike forretningsrelasjoner.

Det siste brevet innskyterne mottok fra klubbens leder er datert 19.mars, og lyder som følger:

«Jeg innser at jeg ikke lenger greier å takle det som skjer nå — nemlig stadige angrep fra ” mine venner”. Kanskje ville erfaringen gjort at man kunne ha taklet børsuroen slik som før, men med alt det som de siste 2 årene har kommet av det jeg føler og merker er personlige angrep av ulike slag, så takler jeg ikke lenger å jobbe med både markedet, og i tillegg måtte bruke all min tid på å kjempe for å kunne behandle alle i klubben likt! De av dere som har truet oss, brukt advokat for å fremme eget krav for å presse fram forfordeling framfor andre medlemmer i en privat og lukket klubb – og presset oss i rettsvesenet, bør vite at dette ikke er normal oppførsel.»

Legg merke til formuleringene. Dette er ganske avansert bruk av sosialt press. Det viser seg jo at de som gikk til advokat for å få tilbake pengene sine hadde skjønt realitetene. Men det er definert som trusler og personlige angrep.

Dermed er det grunn til å være betenkt over aksjonærforeningens begrunnelse for å spare i aksjespareklubber:

Og sist men ikke minst; de aller flere opplever det som sosialt hyggelig å omgås mennesker med en felles interesse.

Det er nettopp det som er skummelt. Dette sosiale presset får oss til å fatte beslutninger som fort kan vise seg å ikke være gode.

Et minimumskrav til en slik klubb er at medlemmene får utskrifter som viser faktiske beholdninger, og den må de få fra en tredjepart, altså VPS eller den som administrerer VPS-kontoen. Å stole på Excel-utskrifter enten det gjelder beholdninger eller avkastning er definitvit risikabelt.

Det gjenstår å se om det er noen penger igjen. Noe sier meg at pengene sannsynligvis er borte vekk.

Related posts:

1. Norge og Island i krig?
2. Vanskelig å investere i indeksfond i Norge

Det jeg imidlertid ble sittende å tenke på er om vi kanskje bør omdefinere Oljefondet fra et investeringsfond til et livsforsikringsselskap. For om man skal ta fondets egentlige navn² på alvor, så er Oljefondet et pensjonsfond. Men det styres ikke som det.

Et livsforsikringsselskap har en balanse som på den ene siden består av fremtidige forpliktelser og egenkapital, og på den andre siden består av finansielle aktiva. Livsforsikringsselskapene er dessuten forpliktet til å gi en garantert avkastning, den er nå på 3%. Hvert år. Det betyr at selskapene må ha bufferkapital som gjør at man er i stand til å betale 3%, selv i dårlige år. Det betyr også at et livsforsikringsselskap som taper penger på for eksempel aksjer, vil tvinges til å redusere risikoen sin for å sørge for at de ikke taper mer penger, slik at det å oppfylle garantien på 3% ikke vil spise opp egenkapitalen. Dette førte til at f.eks. Storebrand i løpet av fjoråret reduserte aksjeandelen sin fra 22% 1.1. til 10% 31.12. Og dermed kan vise et betydelig bedre resultat enn Oljefondet.

Til forskjell fra et livsforsikringsselskap er ikke Folketrygden og de forpliktelsene som ligger der fondert. Man har altså ikke satt av penger for å dekke opp de fremtidige forpliktelsene. Disse står heller ikke, så vidt meg bekjent, oppført i noen balanse noe sted. Folketrygdens løpende utbetalinger tas over statsbudsjettet. Det vi vet er at disse løpende utbetalingene kommer til å øke i fremtiden. Vi kommer til å bli eldre, dermed blir det flere pensjonister og større utbetalinger, og vi kommer til å jobbe kortere, og dermed blir det færre til å betale kostnadene. Nødvendigheten av en pensjonsreform ligger her. Vi kommer ikke til å ha råd.

Vi sparer overskudd fra oljeutvinningen i et fond. Som altså offisielt heter Statens pensjonsfond utland. Fordi det vi egentlig sparer til er fremtidige pensjonsforpliktelser. Men det styres ikke som et livselskap. Det styres som et langsiktig investeringsfond, som bruker den vanlige tilnærmingen til slik forvaltning; nemlig den at det i lengden blir best avkastning av å ligge tungt i aksjer. Dermed er tanken at du kan leve med dårlige år, ettersom du vil få mange gode. I sum kommer du bedre ut enn om du hadde plassert alle pengene i banken (obligasjoner).

Men det er to ting som gjør at Oljefondet snarere enn å ligne på et investeringsfond, ligner på et livselskap:

• Fondet skal dekke fremtidige pensjonsforpliktelser
• Handlingsregelen kan sammenlignes med garantert avkastning

Så kanskje regelverket burde avspeile at dette er et fond med fremtidige forpliktelser på gjeldssiden, og et fond som lover en garantert avkastning, hvert år. Kanskje Oljefondet bør defineres som et livselskap og ha regelverk deretter? Effekten ville i så fall blitt som følger:

I et dårlig år med -20% avkastning på aksjer og 5% på obligasjoner ville fondet hatt en avkastning på -0,6%. I dagens modell, med en fast andel på 50/50 aksjer og obligasjoner, ville dette skjematiske eksempelet resultert i en avkastning på -7,5%. Fortsatt ville man ikke ha 4% avkastning og dermed måtte spise av risiko-fondene sine, men man ville ha et betydelig bedre resultat enn i dagens modell.

Motposten er selvsagt at man ikke vil tjene like mye når det går oppover:

Livselskapene har tidligere sett dette som en begrensning. De har ønsket å ha høyere aksjeandel. Det kommer av at dersom du skal klare å generere 3% avkastning når renten er lav, så må du ta mer risiko. Men jeg tipper de er rimelig fornøyde i dag, når de ser på Oljefondets avkastning. Storebrand endte på positiv avkastning i 2008.  Vi gjør andestesten:

If it looks like a duck, swims like a duck and quacks like a duck, then it probably is a duck.

Oljefondet ser mistenkelig ut som en and (fremtidige pensjonsforpliktelser). Det svømmer som en and (garantert avkastning). Nå kvakker det ikke som en and (ter seg som om den har fremtidige pensjonsforpliktelser og lover garantert avkastning), men jeg tror det er en and likevel, og at anden bare er språkforvirret, siden den uhuh’er som en ugle eller noe. Dette er en and. Så dermed; send Oljefondet på språkkurs og får det til å te seg som den livsforsikringsanden det er.

Oljefondet er i realiteten et livselskap som bør ha regelverk som et livselskap.

1. eller fra 11 mill. inklusive bonus i fjor, til 3,5 og ingen bonus i år
2. Oljefondet heter egentlig Statens pensjonsfond Utland

Related posts:

1. Slyngstad om passiv forvaltning av oljefondet
2. Passiv forvaltning av Oljefondet

• Styringsrenten
• Euro mot norske kroner
• Oljeprisen i USD
• Hovedindeksen på Oslo Børs

Finansielle spåkoner blir i og for seg ikke helt riktig, det er nemlig 18 menn som ble spurt.  Det er i og for seg ikke sjokkerende, det er finans vi snakker om.  Jeg så gjennom et eksemplar av DN og et av Finansavisen en dag før jul, og de hadde ett bilde hver av en kvinne i hele avisen.

Men til de mannlige spåkonenes spådommer.  De spriker veldig.  Det illustrerer nok hvor vanskelig det er å si noe om hvor markedene skal i 2009.  Det skal bli spennende å se om noen av de herrer spåkonene får rett.

Styringsrenten
I dag er styringsrenten på 3%, etter Norges Banks solide kutt på 1,75% rett før jul.  I gjennomsnitt forventer de 18 spåkonene en styringsrente på 2,43% i desember 2009.  Flest ligger på 2%.  Bare to forventer en høyere styringsrente enn i dag.

EUR/NOK
På fredag ble EUR/NOK handlet på 9,58 kroner per Euro.  Det er ned fra et nivå på rundt 10 kroner, som er det høyeste den noen gang har vært.  I gjennomsnitt forventer spåkonene en kurs på 8,52 i desember.  Men også her er det store sprik.  Laveste anslag er på 7,20 og høyeste på 9,40.  Hvilket vil si at absolutt alle forventer at vi skal måtte betale mindre for en Euro om omtrent et år.  Det understreker vel at den siste tidens høye kurser er en kraftig overreaksjon.

Oljeprisen
Siste nivå på Brent blend er 47 USD per fat.  Spåkonene forventer i gjennomsnitt en oljepris på 65 USD i desember, men det varierer fra 30 USD til 87 USD.  Harald Martin Andreassen er imidlertid en enslig svale når det gjelder å forvente en svært lav oljepris, som 30 USD må sies å være.

Oslo Børs Totalindeks
På fredag endte totalindeksen på 239 poeng.  Det er etter et dramatisk år med fall fra et toppnivå på 515 i mai.  også her er det store sprik i spåkonenes anslag.  I gjennomsnitt forventer de en indeks på 287 i desember, men det varierer fra 220 til 401.  14 av 18 ligger imidlertid under 300 poeng.  300 poeng tilsier en 25% økning fra dagens nivå.

Tigerungen spår også!

Siden DN bare hadde menn som ga anslag, inviterte jeg husets eneste maskuline individ som ikke er en katt til å komme med sine spådommer.

Basert på anslagene til våre venner spåkonene gjorde jeg en normalfordelings-tilnæring til tallene og beregnet hvordan en normalfordelt kurve på anslagene ville se ut.  Det ga følgende maksimum og minimum-verdier:

• Styringsrenten: 0,3%-4,5%
• EUR/NOK: 6,88 – 10,17 kroner per Euro
• Oljeprisen: 22-107 USD per fat
• Oslo Børs totalindeks: 158-416 poeng

Så lagde jeg lapper med verdier innenfor intervallene, og lot Tigerungen trekke lapper.  Tigerungens spådom ble som følger:

• Styringsrenten: 3,5%
• EUR/NOK: 8,50
• Oljeprisen: 50 USD
• Oslo Børs: 275 poeng

Personlig synes jeg de anslagene er gode, bortsett fra at en styringsrente på 3,5% kan virke noe høyt.  Men det henger bra sammen med en EUR/NOK på 8,50, så det er ikke sikkert det er så dumt.  Jeg skjønner vesentlig mindre av f.eks. Riulf Rustads anslag på en styringsrente på 1,75% og en EUR/NOK på 7,20.  Si det er en trykkfeil, Riulf!  Jeg skjønner ikke helt Harald Magnus Andreassens anslag på OBE på 275 med en oljepris på 30 USD heller.  Den historiske sammenhengene mellom Oslo børs og olje er jo slik:

16.desember neste år sjekker vi av hvem som hadde de beste anslagene.  Her er de alle:

Det har forøvrig vært vist at det å tippe tilfeldig om hvor markeder skal nesten er like bra som eksperter som kommer med anslag.  Aper som kaster dart har vist det.

Hjørnet er selvfølgelig mottakelig for ytterligere tips i kommentarfeltet.  Eventuelt kan dere melde dere på i DNs quiz.  Jeg har meldt på Tigerungens tips, samt lagt til mine egne der de spør om andre ting.

No related posts.

En eiendomsmegler i Molde retter en advarende pekefinger til Gjedrem, om at setter han ikke ned renta nå, går det skikkelig åt skogen.

Men får psykologien nakketak, kan dette bli tøffere enn vi tror. Dette kan sentralbanksjef Gjedrem bidra til å forhindre.  Vi har importert den negative fremtidstroen hit, selv om vi nesten ikke har arbeidsledighet, og det meste går veldig godt i Norge. Men psykologien er for tiden en mye sterkere drivkraft enn realøkonomien. En kan si det slik at boligprisfallet ikke er skapt av dårlige tider, men at prisfallet på boliger kan komme til å skape dårlige tider i Norge.
Eiendomsmegler Peder Normann Raknes

Raknes har en strålende gjennomgang av makroøkonomien jeg tror vil få Gjedrem til å endre alle planer om å ikke holde renten uendret.

Det er selvsagt ingen som tror at Raknes snakker for sin syke mor, eller noe.  Det hadde vel tatt seg ut.

No related posts.

Det saken gjelder er at Statens pensjonsfond utland (aka Oljefondet) visstnok skal ha shortsolgt aksjer¹ og dermed bidratt kraftig til det solide fallet i det islandske aksjemarkedet på 55% hittil i år.  Med i dragsuget har både den islandske kronen og det islandske rentenivået gått.  Valutaen har svekket seg med 30% og renten ligger på spenstige 15%.  Inflasjonen ligger på opp mot 9%.  Underskuddet på betalingsbalansen er betydelig.Det er umulig å si hva Norges Bank ved Oljefondet faktisk har gjort her, siden de ikke uttaler seg om enkeltinvesteringer.  Men følgende kan vel sies:

Krisen i Island skyldes en overopphetet økonomi og en likviditetskrise som følge av at islandske banker har ekspandert kraftig med lånte penger.  Både ratingbyråer og andre er bekymret for soliditeten til to av de store islandske bankene.   Det er ikke rykter akkurat.

Den islandske krisen skyldes altså ikke hvorvidt Norges Bank eller andre har shortsolgt aksjer eller den islandske kroner.  Den skyldes underliggende fundamentale forhold.  Det er også slik at dersom shortsalg er tillatt, må man forvente at investorene bruker muligheten.  Og jeg tror dessuten det eneste man kan tjene penger på å sette ut usanne rykter om er enkeltaksjer.  En valuta (om enn liten) eller et helt aksjemarked (om enn lite) kan neppe senkes ved at noen setter ut usanne rykter – selv om finanssektoren utgør 90% av markedet.  Med mindre det er noe alldeles galt med de underliggende fundamentale forhold.  Det ser ut til å være tilfelle med Island akkurat nå.  2000-tallets boom i islandsk økonomi er i stor grad gjeldsfinansiert.  Og det sier en del i seg selv at aksjemarkedet er så til de grader dominert av finans.  Det er noe grunnleggende uproporsjonale mellom islandsk økonomi og islandsk finansnæring.

Ifølge DN sier børsdirektør Thordur Fridjonsson at “Vi er kanskje det mest misforståtte landet i verden akkurat nå. Det har ikke vært noen store nedskrivinger i våre banker slik vi har sett hos andre internasjonalt. Fundamentet er sterkt.”

Noe sier meg at noe ikke er helt i orden når et av Europas minste land har to av Europas største banker.  Det har vært stilt spørsmål ved ekspansjonen til islandske banker i lang tid.  Den har vært rimelig aggressiv.

I følge DN tilsvarte den samlede verdi av islandske banker en gang BNP i 2000.  I 2006 var verdien åtte ganger BNP, og man antar at den nå er oppe i 10 ganger.  Nå er ikke det i seg selv nødvendigvis noe viktig poeng, det skulle vel land som Luxembourg bevise, men bankverdiene der er i større grad basert på innskudd og ikke lånefinansiert vekst.  Med dagens høye kredittmarginer blir kostnaden ved den lånefinansierte veksten svært høye.  Disse kostnadene dytter bankene over på kundene, og så blir krisen et faktum.  En finansekspert i Financial Times mener at Island er en økonomi som drives som et hedgefond.

Åpenbart sitter det reguleringsmyndigheter på Island som ikke helt har gjort jobben sin.  I stedet for å skylde på utenlandske investeringsfond, bør de heller se på sin egen rolle.

1. Lånt aksjer og solgt i markedet, for å kjøpe dem tilbake når prisen har falt.

Related posts:

1. Om du skal shoppe på Island
2. Norge kan ha fått en Madoff-sak
3. Vanskelig å investere i indeksfond i Norge

Vel er det et historisk og dramatisk fall, men blodbad? Vel synes investorer det er teit å tape penger, men går de på hverandre med kniv så blodet spruter nede på Oslo Børs? Det ville være overraskende. Hvor er i så fall terrorpolitiet? Et blodbad i sentrum av Oslo må jo være sånt som de skal ta seg av, om noe. Tar de kanskje oppstilling rundt Børsen mens jeg skriver dette?

Et midlertidig børsfall får ikke all verdens konsekvenser for norske forbrukere. Snarere kan det virke positivt. For faller børsene, faller rentene. Det gangner norske forbrukere, som har formuen syltet ned i eiendom, og ikke aksjer. Bare 15% av norske aksjer er det husholdninger og ideelle organisasjoner som sitter på i følge SSB.

Større problemer blir det selvsagt om børsfallet leder til fallende vekst rundt i verden, spesielt i USA. Men det gjenstår å se. Personlig ville jeg ha sittet muse stille akkurat nå om jeg hadde aksjer. Sannsynligheten for å selge seg ut på et svært lavt nivå er helt klart til stede.

Selv er jeg en typisk nordmann, og har dermed eiendom og ikke aksjer. Og tar dermed livet med knusende ro.

No related posts.

Dette er Gekko på sitt beste og mest sannferdige. Det er helt sikkert at det ikke finnes noe mer verdifullt for å tjene penger, enn informasjon. Om du vet noe ikke andre vet, så har du en stor fordel. Og Gordon Gekko holder seg selvsagt ikke for god til å bruke innside-informasjon, selv om det er ulovlig. Altså informasjon han skaffer seg om et selskaps indre liv, enten på lovlig vis, eller ofte i Gekkos tilfelle på ulovlig vis.

Oslo Børs har forøvrig internasjonalt rykte for å være en skikkelig innside-børs, og dermed en mer risikofyllt børs enn andre. Hvor god du er til å handle i det norske markedet er i stor grad avhengig av hvem du kjenner, treffer, omgås og kan få hvisket noe i øret av. Det liker ikke en utenlandsk investor. Likevel har det vært så godt som umulig å få dømt noen for innsidehandel i Norge. Her må det være noen solide huller i lovverket. Mye av det som foregår i Norge hadde rett og slett vært umulig i f.eks. USA.

Forøvrig kan det trekkes en parallell til dating her, jo mer du vet, jo bedre er det. Så det gjelder å ha øyne og ører åpne og skaffe seg så mye informasjon som mulig. For dating markedet er definitivt ikke et perfekt marked, som beskrevet i Finanskurs IV.

No related posts.