Sparing kan man gjøre i aksjer, obligasjoner, bankinnskudd, egen virksomhet og i bolig. Men skattesystemet er den eneste formen for sparing som er så til de grader en skatteoptimalisering samtidig.

Den gir penger i kassa i form av at du ikke har utgifter til å leie bolig. Men den inntektsposten ble tatt ut av skattesystemet for noen år siden.

Det er heller ingen tvil om at rentefradraget favoriserer de som kan ta opp mye gjeld, altså de som har mye i utgangspunktet.

Her er nok uenigheten ganske fundamental.

Sånn sett kunne det jo være interessant å vite hvorfor så mange forvaltede fond så ofte bytter indeks, endrer investeringsmål eller gjør andre ting som gjør det mer komplisert å gjennomskue den historiske utviklingen.

For å si det sånn, tror jeg nok jeg ville kreve at et forvaltet fond skulle slå indeksen ganske betydelig før jeg kastet indeksfondet på båten. Ikke bare er kostnadene høyere. Forvaltningen er mindre overskuelig, med større muligheter for manipulasjon. Sånt ville i alle fall jeg kreve en risikopremie for.

Trekker man parallellen til selskaper, så er jo ikke hyppige bytter av revisorer og regnskapspraksis særlig tillitsvekkende.

Du oppsummerer godt her:

Man burde selge enkle og oversiktlige produkter til folk flest, og overlate forvaltede produkter til det fåtallet som skjønner hva det er forvalteren tenker å gjøre med pengene deres.

Ole, så bra at du fikk noe ut av tråden, og ikke minst at du deltar og kommenterer også. Om du dessuten tar det med deg videre, så blir jeg veldig fornøyd med å ha skrevet denne posten

Jeg synes forøvrig både innlegg og kommentarer til innlegget har vært såpass gode at jeg kommer til å gjøre dem som arbeider med DnB NOR-konsernets sparestrategi oppmerksom på det, slik at de kan bruke det som et innspill til sitt videre arbeid.

mvh

Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR

På mange måter er indeksfondet det innlysende begynnerproduktet. Det er et mindre komplisert produkt som gjør at man har en sjanse til å forstå hva det er som skjer med sparepengene. Man leser nyhetene, ser på dagsrevyen – og skjønner at det som debatteres har betydning for ens oppsparing.

Når man har vendt seg til risikoen, og sett hvordan markedet svinger, og konsekvensene av dette, er det kanskje tidspunktet for å ta neste skritt. Da er man plutselig bedre skodd for å mene noe om hvilke type risiko det er man vil ha mer av, hvilke veddemål man ønsker å inngå.

Jo lenger man har holdt på, jo mer er naturlig er det at man søker spesialisering, og jo mer spesialisering, jo mer naturlig er det at man trenger profesjonell hjelp. Det er ikke naturlig å gå inn i fond som investerer i derivater på derivater hvis kunnskapsnivået ikke er der.

Skal man først inn i et forvaltet fond, bør man ha en oppfatning om hvordan dette fondet rent praktisk tenker seg å oppnå en meravkastning. Det er jo det man betaler for! Man betaler for å få en spesialist til å gjøre noe man enten ikke har tid til selv, ikke har like gode praktiske muligheter til selv (for eksempel diversifisering) eller som man ikke har den tekniske kunnskapen til å gjøre selv.

I nær sagt enhver annen sammenheng betaler man ikke i dyre dommer for å få gjort en jobb av en spesialist før det er nødvendig. Når forvaltere – all deres kunnskap og alle deres honorarer til tross – likevel ikke har greid å gi en overbevisende meravkastning, så er det noe som er galt. Jeg synes kort og godt at det er for enkelt å ta betalt for å gi meravkastning, og så – måned etter måned – skrive rapporter til investorene om hvorfor det gikk galt denne måneden også. ”Fondet utviklet seg positivt i april, men tapte likevel marginalt terreng overfor referanseindeksen på grunn av at…..”.

Det er kort og godt umoralsk å pushe produkter på folk som de ikke har mulighet for å forstå – og enda mer umoralsk er det når selgeren heller ikke vet hva det er – men det er vel gjerne slik ting har fungert. Dersom kjøperen ikke forstår hva det er forvalteren skal gjøre, hvordan han skal gjøre det og hvorfor, så kan han jo ikke vurdere risikoen.

Situasjonen burde jo være stikk motsatt. Man burde selge enkle og oversiktlige produkter til folk flest, og overlate forvaltede produkter til det fåtallet som skjønner hva det er forvalteren tenker å gjøre med pengene deres.

Det som imidertid er så bra med det norske fondsmarkedet er at det er svært godt regulert, med egne lover og forskrifter og under kontroll av Finanstilsynet.

Det er også stor grad av transparens: Forvaltningsselskapet plikter å oppgi informasjon om blant annet fondets risiko, hvilke kostnader som påløper, hvilke verdipapirmarkeder fondet investerer i og hvilken netto avkastning fondet har gitt. Som andelseier får du løpende oversikt over hvor pengene dine er investert, hva forvaltningen koster deg og hvilken avkastning du til enhver tid sitter igjen med – etter kostnader.

Kort sagt: Du vet hva du får – selv om ingen selvsagt kan garantere fremtidig avkastning på bakgrunn av historisk.

Og så er det jo helt frivillig å kjøpe indeksfond, enkeltaksjer, statsobligasjoner eller å sette pengene i banken dersom man ikke vil spare i fond!

mvh

Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR

http://josefsen.org/2010/02/26/morsomt-med-aktiv-forvaltning/

Han unngår å nevne hva som er morsomst for kundene.

mvh

Ole Irgens
Informasjonssjef
DnB NOR