Kravet gjør at det ikke lenger er mulig å bygge de minste og billigste leilighetene, hevder entreprenøren.

Dette bevises ved følgende regnestykke:

Hvis man sammenligner de to leilighetsstørrelsene i samme etasje, er prisen på de tolv kvm som skiller dem fra 280.000 til 500.000 kroner.

De to leilighetstypene som sammenlignes er på 33 m2 (ikke universelt utformet) og på 45 m2 (universelt utformet). Det er dette som får Aftenposten til å bruke følgende overskrift og ingress:

Nye regler har gjort små leiligheter 500.000 kr. dyrere

Små leiligheter har blitt 500.000 kroner dyrere på grunn av at de må tilpasses rullestolbrukere, hevder entreprenør.

Ja, er nå det sant? Eller har entreprenør og journalist snublet i begrepene “dyrere” vs. “koster mer penger”? La oss sjekke ved å regne ut kvadratmeterprisen:

Neimen, har du sett! Den minste leiligheten, den uten universell utforming, er faktisk vesentlig dyrere enn den større, med universell utforming. Kvadratmeterprisen for 33 m2 uten universell utforming er 10-12% høyere for leilighetene på 33 m2 enn for de større leilighetene. En større leilighet blir ikke dyrere selv om den koster mer. Faktisk blir den billigere, en god del billigere. Det kommer av at det faktisk er billigere pr. m2 jo større leiligheten er. Så de 12 ekstra kvadratmetrene koster mellom 23 333 og 41 667 – billige kvadratmeter altså. For selv om det koster mer penger, får du vitterlig mer for pengene.

Da jeg kjøpte leilighet i fjor sommer kjøpte jeg for 3,1 millioner og solgte for 2,2. Men var den nye leiligheten dyrere enn den gamle? Ja, den var det. Den jeg kjøpte var 82 m2 og kostet 37 804, mens den jeg solgte var 65 m2 og k0stet 33 846. Den nye kostet mer OG den var dyrere.

Jeg skjønner godt at entreprenøren ønsker å bygge 10 leiligheter på 33 m2, snarere enn 7 leiligheter på 45 m2. Kvadratmeterprisen er nemlig vesentlig høyere. Men det har fint lite med manglende universell utforming å gjøre – i så fall skulle jo den lille være BILLIGERE enn den store. Det er den altså ikke.

Hvor journalisten var, er mer gåtefullt. Muligens mangler det på regneferdighetene, jeg vet ikke. Men dette kan neppe kalles kritisk journalistikk. Journalisten har kjøpt resonnementet til entreprenøren 100% og latt være å kontrollsjekke noen av resonnementene.

At det er dyrt å være fattig er en sannhet også her, men det har ikke noe med universell utforming å gjøre. Snarere tvert i mot, kan det se ut som.

Opprinnelig publisert i Iskwews Hjørne på www.

No related posts.

I forkant hadde jeg regnet og kommet frem til et maksbeløp.  Så uken frem til kjøp ble brukt til mye tenking og kalkulering. Jeg tror det er helt nødvendig å finne sin egen maksgrense før man deltar i budrunder. Det er utrolig lett og la seg rive med.  Jeg tenkte også at om det en gang må være en fordel å være økonom, så er det når du skal ta store privatøkonomiske beslutninger. Dermed skulle det bare mangle at jeg ikke brukte kunnskapen min for det den er verdt.

Mitt råd til potensielle boligkjøpere er å regne og regne mens man venter på visning.  Samt huske på følgende:

• Du må betale dokumentavgift dersom du kjøper selveier.  Den er på 2,5% – og kommer i tillegg til kjøpesummen.  På et kjøp på 2 millioner er det 50 000 kroner som kommer i tillegg.  Dessuten er det gjerne andre gebyrer som må betales, så ikke glem det, det blir fort 10 000 av det også.
• Om du skal selge noe, koster det også. Nå kan man selge selv, men jeg foretrekker helt klart å bruke en megler, selv om det koster.   Basert på det jeg har funnet ut vil megler koste omtrent 3% av salgssummen alt i alt.  Det inkluderer en del faste kostnader som markedspakke etc, samt et meglerhonorar i % av salgssum.
• Skal du ha eierskifteforsikring koster det gjerne 0,3% – 0,35% av kjøpesummen
• Du må ha takst på din egen leilighet.  Det koster 4 000 – 5 000.
• Det koster å flytte.  Du skal ha flyttebil, det skal vaskes, og du får garantert diverse utgifter til alt fra pakkeesker, søppelsekker, avfall og nye stikkontakter etc dit du flytter.  Det blir fort 30 000 av denne posten
• I tillegg skal du kanskje pusse opp og kjøpe nye møbler.  Regn på hva det vil koste når du beregner lånekostnader.  Med mindre du har banken full av penger, da.  Det har ikke jeg, så jeg må regne sånt inn.

I sum vil det koste omtrent 160 000 å kjøpe en bolig til 2 000 000 og så selge en bolig til 2 000 000.  Det er egenkapital som blir spist opp.  Og det er før du begynner å tenke på oppussing og nye møbler.

No related posts.

Men, artikkelen lister en rekke problemstillinger som norske kvinner nok har til felles med amerikanske kvinner:

Kvinner lever lenger, tjener mindre og tar lengere avbrudd fra arbeidslivet spesielt når de får barn. Kvinner har mindre formue enn menn. Kvinner blir ofte sittende i en vanskelig situasjon etter skilsmisse.

Artikkelen hevder at forskning viser at kvinner har lavere selvtillit når det gjelder finansielle problemstillinger enn menn.

“Research has shown that women, even professional women with good jobs and successful careers, tend to be less financially literate than men,” said Annamaria Lusardi, an economics professor at Dartmouth College who has studied the issue. “The gap in financial literacy between women and men is large not only among older people, or those 50 and older, but also among young adults, an age group where women are more likely to have a college degree than men.”

Artikkelen hevder videre at dette kan skyldes ikke bare mangel på kunnskap, men rett og slett mangel på interesse. Kvinner synes rett og slett ikke penger, sparing og investeringer er like interessant som menn gjør. I følge en undersøkelse fra 2007 finner kvinner investeringsbeslutninger stressende, vanskelig og tidskrevende. Det betyr imidlertid i9kke at kvinner har mindre suksess med investeringene sine. Kvinner er mer forsiktige, tar mindre risiko og innser sin egen mangel på kunnskap.

“One reason that women might be better financial decision makers, despite displaying, in general, lower literacy than men, is that women know what they do not know,” said Professor Lusardi, who is director of the Rand Financial Literacy Center.

Min påstand er at kvinner tar vesentlig større risiko enn de er bevisst på at de gjør. Kvinner tar for eksempel risiko i forhold til sin egen pensjon når de jobber deltid eller ikke i det hele tatt mens de har små barn. Beklageligvis ser dette ut til å være konsekvenser som kvinner ikke er bevisste på i det beslutningene fattes. Ikke dermed sagt at det å være hjemme med barn eller jobbe deltid ikke kan være det rette valget for den enkelte, men det er valg som har konsekvenser.

Pensjon

Kvinner kommer til å bli fremtidens minstepensjonister, også. Pensjonsrettigheter er knyttet til lønnsarbeide, og fravær fra arbeidsmarkedet vil dermed føre til lavere pensjon. Særlig gjelder dette for kvinner med lang utdannelse som velger deltid/å være hjemmeværende. Siden besteårsregelen ble fjernet betyr det at det blir svært vanskelig å opparbeide seg fulle rettigheter.

Tallene for 2003 viser at 50% av kvinnelige pensjonister er minstepensjonister, mot bare 10% av mannlige pensjonister. Dette er selvsagt tall som vil bedre seg ettersom etterkrigsgenerasjonen blir pensjonister. Kvinners yrkesdeltakelse er vesentlig høyere i dag enn før. Men dette er likevel en problemstilling for fremtiden, siden kvinner fortsatt har en betydelig større andel deltidsarbeide og kanskje også lengere utdannelse. De vil i mindre grad enn menn opparbeide seg fulle pensjonsrettigheter.

Arbeidet adler pensjonisten, men mannlige sådanne i større grad enn kvinnelige, altså.

Inntekt
Basert på tall fra 2003 var heltidsansate kvinners lønn 86% av menns. Hva denne forskjellen skyldes har vært diskutert oppad stolper og nedad vegger. Kvinner jobber i større grad i offentlig sektor (lavere risiko) og de jobber mer deltid slik at de sakker akterut i inntekt gjennom livsløpet. Andre forklaringer er at typiske kvinneyrker verdsettes lavere enn typiske mannsyrker. Og det er en betydelig kjønnsdeling i det norske arbeidsmarkedet.

Ser vi på kvinners bruttolønn totalt, er denne 61% av menns. Forskjellen skyldes at kvinner oftere arbeider deltid eller ikke er yrkesaktive og at flere kvinner er minstepensjonister. Dersom vi tar høyde for at noen menn tjener veldig mye og drar opp gjennomsnittsinntekten¹ har kvinner en bruttoinntekt på 65% av menn.

Formue
Menn eier mer enn kvinner. I følge SSB og tall for 2001 er forskjellene store. Artikkelen til SSB heter “Kvinner eier leiligheter – menn eier alt annet”. Menn eier:

• 90% av fritidsbåtene
• 75% av alle motorkjøretøyer
• 80% av alle campingvogner
• 80% av verdipapirer registrert i VPS
• 63% av formuen i aksjefond
• 56% av bankinnskudd
• 75% av eiendom i utlandet

Likningstall for 2008, korrigert for forskjellen mellom likningsverdi og virkelig verdi på fast eiendom, viser at kvinner i gjennomsnitt har 60% av menns formue. Kvinner har 53% av mennes bruttoformue, men samtidig 42% av menns gjeld, og kvinners netto formue er dermed 61% av menns.

Fordelingen av formue er altså et speilbilde av fordelingen av inntekt.

I sum betyr dette at kvinner tar risiko så det holder, enten de tror det eller ei.

Storebrand har en artikkel om det på Penger og pensjon. De oppfordrer kvinner til å ta kontroll:

Min erfaring er at mannen er ”finansminister” i de fleste familier, og tar hånd om større økonomiske vurderinger som lån, sparing og forsikring. Kvinnen er gjerne ”økonomisjef” og tar seg av den daglige økonomien som innkjøp, regningsbetaling og lignende.

Et tips til kvinner er at de viser mer interesse for de store økonomiske beslutningene. Har du god oversikt over familiens økonomi, blir det også lettere å ha en formening om hva man skal leve av som pensjonist. Er det mørke utsikter til en romslig pensjonstilværelse, kan du ta noen grep allerede i dag.

Jeg deler oppfordringen om å ta kontroll. Du trenger ikke gjøre det gjennom Storebrand, selvsagt, men gjør det. For de valgene som tas i dag, får konsekvenser langt inn i fremtiden. Fremtiden er et usikkert sted – godt gift i dag kan betyr dårlig råd etter skilsmisse om noen år. Eller en pensjonstilværelse med lave inntekter. Kvinner bør være opptatte av de store beslutningene og ha et bevisst forhold til å sikre sin egen fremtid.

Også publisert i Iskwews Hjørne på www.

1. Bruker median i stedet for gjennomsnitt: Median – den midterste personens inntekt

Related posts:

1. Fremtidens minstepensjonister

Heldigvis er slike nettsteder pålagt å oppgi total kostnad ved kredittkjøp.  Det gjør det lett å se at dette er en rådyr affære. Men det står selvsagt med mindre skrift enn det andre.  Slik ser det ut dersom du legger kredittkostnaden til et utvalg av produkter fra den brosjyren jeg fikk i går:

Jo lavere beløp du handler for, jo dyrere blir det relativt sett.  Det kommer av at selskapet i tillegg til å kreve en rente på 20%, også krever et etableringsgebyr som veier tyngre jo lavere handlebeløpet er.  Det betyr at du betaler et kraftig påslag for å utsette betalingen.  Dersom du kjøper en tv til 2.190 kontant og betaler den over 36 måneder, vil du ende med å betale 4.863 kroner for den.  Du betaler

• 19,95% rente
• 295 kroner i etableringsgebyr
• 45 kroner i fakturaavgift (altså per måned)

Jo mindre beløpet er, jo dyrere blir det. Regner vi om dette til årlig rente, er det lett å se både hvor dyrt det blir, og at det blir relativt sett dyrere jo mindre beløpet er i utgangspunktet.

Med dagens lave rentenivå er dette veldig høye renter. Og er beløpene lave¹ er renten i utgangspunktet også 22%.

En liten interessant observasjon er at dersom du kjøper med såkalt rentefri kreditt i 3 måneder og “bare” betaler et etableringsgebyr, så koster det deg ikke mindre enn tilsvarende en årlig rente på 52% dersom beløpet er lite, for eksempel 1.500 kroner. Det kommer av at du må betale etableringsgebyr på 195 kroner.

Jeg tok en rask sjekk hos noen andre leverandører også.

Elkjøp har en nedre grense på 2.500 kroner for betalingsutsettelse og delbetaling.

Rentefri betalingsutsettelse koster 275 kroner for 4 måneder og 350 kroner for 6 måneder, noe som tilsvarer en rente på henholdsvis 33% og 28% regnet som årlig rente.

Delbetaling koster et etableringsgebyr på 295, 9,9% rente og 45 kroner i fakturagebyr.

Expert har en egen handlekontoordning.

Kontokreditt inntil kr 75 000
Månedsrente etter endt betalingsutsettelse 1,75 %
Nominell rente etter endt betalingsutsettelse 21,0 % p.a.
Månedsgebyr etter endt betalingsutsettelse kr 45
Månedsgebyr kr 0 ved saldo under kr 1 000
Årlig gebyr for Expert handlekonto kr 0

Elkjøp har altså vesentlig lavere rente enn konkurrentene.  Det gjør meg i og for seg mistenksom, for som regel vil det ikke være store forskjeller mellom samme produkt i samme marked.  Men jeg finner ikke noe på nettsidene deres som sier noe annet enn at der Dustinhome krever 19,95% rente og Expert krever 21%, der krever Elkjøp 9,9%.

Uansett, dette blir veldig dyrt.  Det vil definitivt lønne seg å spare til disse kapitalvarene eller dersom det er mulig vil det være bedre å finansiere andre steder.  De fleste forbrukslån uten sikkerhet vil ha lavere kostnad enn dette.

Det er også verdt å merke seg at denne renten kreves selv om selskapene gjør en kredittsjekk.  Du får det bare om du har rent økonomisk rulleblad.

Alle selskapene passer på å gjøre oppmerksomme på at du får fradrag for rentene på skatten.  Det understreker at det ikke bare er rentefradrag for boligrenter som kan forårsake bobler. Rentefradrag for kostnader til finansiering av rådyre kredittkjøp bidrar selvsagt også til kjøp man ikke ville foretatt dersom selskapene ikke fristet med kreditt.

1. Har ikke klart å finne definisjonen på hva som er lave beløp

Related posts:

1. Ikke lurt å låne staten penger

Hvilke av disse forvaltningsfilosofiene [aktiv eller passiv forvaltning] som er best er et empirisk spørsmål. Man kan for eksempel bruke historiske tallserier for å se om de aktive forvalterne har klart å gjøre det bedre enn markedet generelt. Standard & Poor følger utviklingen til det amerikanske kapitalforvaltningsmarkedet tett. De utgir hvert kvartal en oversikt over hvordan alle amerikanske fond klarer seg sammenlignet med markedet generelt. I rapporten fra slutten av 2008 kan vi lese at i den siste femårsperioden (2004-2008) er to tredeler av alle aksjefond slått av indexen. Om vi deler opp fondene etter type (vekstfond, fond som investerer i små selskaper etc) er bildet enda mer tydelig. Da blir rundt 80% av alle fond slått av index (avhengig av hvilken type fond man ser på). I forrige femårsperiode, 1999-2003, var bildet ganske likt.

Forrige ukes oppslag i Dagens Næringsliv var dermed gammelt nytt for leser av denne bloggen. Verdipapirfondenes forening er ikke helt enige i kritikken. Til det har jeg å si at tallene er egentlig for snille. Et problem når man skal måle hvilken avkastning aksjefond har oppnådd er at kun de beste aksjefondene overlever så lenge som 20 år. Det er ikke tilfeldig at DN kun fant 18 fond som hadde 20 års historikk, mens for eksempel finansportalen.no lister over 400 fond som selges i Norge. Dette skaper det man kaller ‘survivorship bias’. Det kan utgjøre så mye som 1% per år. I så fall må avkastningstallene for fondene i undersøkelsen reduseres med 1% per år for å justere for alle de fondene som hadde så dårlig avkastning at de ble lagt ned i perioden.

Det passer å bruke denne anledningen til å utdype litt om hva forskningen sier når man har en langsiktig sparehorisont. For eksempel 20 år (eller mer).

De aktive forvalterne argumenterer med at de kan slå markedet, og at de dermed tjener inn sine honorarer. Jeg har ikke kommet over noen som har undersøkt dette nøye i det norske markedet, men det er ingen grunn til å tro at de norske forvalterne er bedre enn forvaltere i andre land. I USA er det begått mye forskning om aktive forvaltere faktisk klarer å slå markedet. Det begynte på 60-tallet når man for første gang fikk en teori om sammenheng mellom risiko og avkastning. De mer sofistikerte testene begynte med en artikkel fra 1992 som hevdet at det var et visst mønster i aktive forvalteres avkastning. Det virket som om enkelte fond klarte å slå markedet over lang tid. Fond med god avkastning ett år, får sannsynligvis god avkastning også neste år. Forvalteren slår markedet systematisk.

Det gikk ikke lenge før svakheter i denne testen ble påpekt, og om man tok hensyn til dem, forsvant den systematisk gode avkastningen. Man kunne ikke lenger påvise at forvaltere med god avkastning var dyktige og ikke bare heldige. Det eneste mønsteret som sto igjen var at dårlige forvaltere hadde en tendens til å fortsette å være dårlige.

Diskusjonen har fortsatt helt frem til i dag, og enkelte hevder at det fins forvaltere som slår markedet, mens noen holder fast ved at om man tar hensyn til de ekstra kostnadene ved aktiv forvaltning, er det svært vanskelig å oppnå positiv alfa (som man kaller avkastning utover markedsavkastningen).

Så det er kanskje et lite håp for aktivt forvaltede aksjefond. Problemet for sparere er å finne forvalterne som klarer å slå markedet, om de altså finnes i det hele tatt.

Det stort sett alle er enige om, er at tilsammen, som gruppe, oppnår aktive forvaltere avkastningen til aksjeindeksen minus forvaltningskostnadene. Forenklet er alle investorene på børsen enten passive eller aktive. De passive oppnår automatisk indeksavkastning. Dermed må de aktive som gruppe også oppnå samme avkastning. Eneste måte noen aktive forvaltere kan slå markedet, er om andre aktive forvaltere får en lavere avkastning. Og det virker det som at er fryktelig vanskelig å få til på et systematisk vis.

Til slutt litt matematikk. Et typisk aktivt forvaltet aksjefond tar for eksempel 2% årlig forvaltningshonorar (inkludert omkostninger for kjøp og salg av aksjer etc). I tillegg kommer kjøps- og salgsgebyr. La oss se bort fra dem. I dag kjøper jeg 1000 andeler i et fond. Anta at jeg betaler kostnadene ved fondet fra andelene. Så etter ett år har jeg 980 andeler igjen – 1000 * (1-0,02). Og hva etter 20 år? Jo da har jeg 1000 * (1-0,02)^20 = 668 andeler igjen. Forvaltningsselskapet har altså stukket av med en tredel av kapitalen.

Så hva skal man gjøre, dersom aktive aksjefond er for dyre i drift? For det første bør man betale ned dyr gjeld. Videre er eiendom, i alle fall egen bolig, skattemessig favorisert i Norge, og dermed et gunstig investeringsobjekt (selv om markedet nå kanskje er overpriset). Og til slutt er mitt råd, sett sparepengene i indeksfond. Litt mer informasjon om dem kan man finne hos Morningstar.

(Bilde av f-l-e-x med CC-lisens)

No related posts.

Du spekulerer hvis du ikke binder renten. Det er en investeringsbeslutning for 10 til 20 år som du skal finansiere. Tar du en flytende rente, så er det et spekulativt valg,

Dette begrunner han med at renten kan stige kraftig når den begynner å stige igjen. Så lite som 9% av husholdningenes lån har fast rente ved utgangen av 2.kvartal.

Tom Staavi i Dine penger reagerer på den uttalelsen. Han mener tvert i mot at det er spekulativt å binde renten.

Det kommer av linken mellom pengepolitikken Gjedrem har ansvaret for, som har en målsetting om å holde inflasjonen på +/- 2,5%. Blir den høyere, settes renten opp, blir den lavere, settes renten ned.

Med andre ord, den prinsipielle grunnen for å velge flytende rente er at du ved et slikt valg justerer din egen økonomi mest mulig i takt med økonomien for øvrig. Eller sagt på en annen måte, du binder deg fast til Gjedrems mast og lar han lose deg trygt gjennom de skjær som ligger foran oss.

Are Slettan kommenterer Staavi, og mener dette er unyansert:

For det første er det ikke gitt at din privatøkonomi svinger i takt med økonomien som helhet. Noen av oss får problemer også i gode tider, mens renten er høy.

For det andre er sammenhengen mellom rentenivået og folks privatøkonomi heller ikke så enkel selv når man holder seg til makronivået.

Are Slettan mener tilhengerne av flytende rente undervurderer usikkerhet. Det er jeg enig i. Jeg synes innspill som at “i det lange løp er flytende rente lønnsomt” er til lite hjelp når det gjelder styring av et enkelt menneskes helt personlige økonomi. Som det sies: “In the long run we are all dead”, men i mellomtiden kan mye skje.

Det er for eksempel ikke slik at lønninger stiger like fort som rentene stiger. Rentesmellen kommer som regel som en ledende effekt. Rentene settes opp dersom sentralbanken forventer at inflasjonen vil stige over 2,5%. De settes altså opp før inflasjonen stiger, dersom sentralbanken gjør jobben sin. For å hindre at inflasjonen stiger. Og lønnsveksten til privatpersoner er linket til faktisk inflasjon istørre grad. Dessuten forhandles gjerne lønn en gang i året.

Den viktigste grunnen til å binde renten på i hvert fall deler av boliglånet er imidlertid å skape forutsigbarhet. Du vil vite hvor store kostnader du får. Problemet er selvfølgelig dersom du binder renten på “feil” nivå. Som med så mange innenfor finans er timing suksessfaktor nummer én. Jeg tror det er god timing å binde renten nå. Om du plotter dagsaktuelle tilbud på fast rente med flytende rente siden år 2000, ser det slik ut. Fastrentetilbudene er helt tilfeldig plukket fra websiden til Nordea. Andre banker har selvsagt andre tilbud, og som alltid gjelder det å sjekke slikt. Dette er ikke en anbefaling av Nordea som fastrentebank.

Selv har jeg valgt en løsning der halve lånet mitt er bundet til fast rente på fem år. Det synes som en passende lang periode. Eventuelt enda lenger, på 10 år. Men jeg synes 5 år passer bedre overens med en normal konjunktursyklus og dermed også rentesyklusen. Mitt fastrentelån har løpetid ut dette året, og vil bli fornyet. Nå skal det sies at jeg har hatt en kombinasjon av god timing og flaks som gjør den beslutningen enklere enn den ellers ville vært-

En fordel med å ikke binde renten på hele lånet er at du har større fleksibilitet til å nedbetale deler av gjelden fortidig, om du har flytende rente. Fastrentelån er en avtale med banken der banken forventer at den renten skal gjelde hele perioden. Dersom du ønsker å nedbetale et fastrentelån før tiden, vil du måtte betale overkurs (altså mer enn pålydende på lånet) dersom markedsrenten er lavere en renten på lånet ditt. Dersom markedsrenten er høyere, får du tilsvarende en underkurs (altså mindre enn pålydende.

Staavi slenger også på et PS i sin artikkel:

Alle dere der ute som i korte eller lengre perioder uansett ikke tåler at renten stiger over det du kan binde renten til i dag, har intet valg: LØP OG BIND! For dere er det lavrisikoalternativet ganske enkelt fordi dere har et punkt der dere vet at dere går konk. Og at de flytende boliglånsrentene i perioder kan stige over dette punktet, er mildt sagt sannsynlig.

Jeg synes det er verdt litt mer enn et PS. For med de boligprisene vi har i Norge, er det mange som er finansiert til pipa og litt høyere enn det. Som Staavi sier er det norske folk særdeles rentesensitive. Fordi vi har flytende rente på 90% av gjelden vår.  Staavi mener det er en fordel for sentralbanken, vi hjelper til med å styre forbruket etter renten (les:inflasjonen).  Jeg tviler imidlertid på at det er en like stor fordel for mange av oss.

No related posts.

Mange skjønner ikke opplegget før det er for sent å gjøre noe.

Alle vil få pensjon fra Folketrygden.  Hvor stor den blir, avhenger av fremtidig utvikling i f.eks. levealder – øker den (og det gjør den nok) så vil vi måtte jobbe lenger for å få samme pensjon.  Men som en tommelfinger-regel kan vi anta at vi vil få omtrent 50% av lønnen vår fra Folketrygden.  I tillegg har vi gjerne en eller annen form for tjenestepensjon, som kommer på toppen av det.  Nytt for noen år siden var at alle skal ha et minimum i tjenestepensjon.  Bedriftene skal innbetalt minst 2% av lønnen vår til fremtidig pensjon.  Tidligere var det ikke slik at alle fikk tjenestepensjon.  I privat sektor var det mange som ikke hadde det i det hele tatt.

I hovedsak er det to typer pensjonsordninger en arbeidsgiver kan velge, enten en ytelsesbasert ordning eller en innskuddsbasert ordning.  Disse har betydelige forskjeller.  I de senere årene har flere og flere i privat sektor gått over til innskuddsbaserte ordninger.

Ytelsesbasert ordning

Bedriften forplikter seg til å gi deg en prosent av sluttlønnen din i pensjon, for eksempel 65%.  Disse 65% består av en estimert folketrygd på omtrent 50% og 15% som bedriften skal sørge for at du får.  Altså:

• Bedriften forplikter seg til å gi den ansatte en bestemt ytelse som står i forhold til inntektstnivå
• Bedriften bærer risikoen for at det skal være nok midler i ordningen på det tidspunkt den ansatte har rett til ytelser fra ordningen
• Bedriften kjenner ikke fremtidig kostnadsnivå, og må dermed sette av et estimert beløp for å sikre forpliktelsen

Bedriften gjør dette gjennom et forsikringsselskap, som har lovpålagte krav til reserver og så videre, som gjør at du ikke skal trenge å bekymre deg for hvorvidt pengene er sikre.

Som regel er det knyttet såkalt dødelighetsarv til denne typen kollektiv pensjon.  Det vil si at dersom du dør før du får brukt de opparbeidede rettighetene, vil dine opparbeidede rettigheter gå tilbake til felleskapet, og ikke til dine arvinger, men unntak for barnepensjon og eventuell ektefellepensjon.  Det er viktig å undersøke om ordningen er slik, og eventuelt sikre etterlatte på annen måte.

For å få fulle rettigheter, må du gjerne være med i ordningen i 30 år.  Er du med i ordningen (ansatt i samme bedrifte) mindre enn det, får du en relativ opparbeidelse av pensjon.  Er du med i ordningen i 10 år, vil du ha opparbeidet 10/30 av rettigheten.

Innskuddsbasert ordning

Bedriften betaler inn et innskudd tilsvarende en prosentsats  av lønnen din til enhver tid.  For å få skattefradrag må denne prosentsatsen være innenfor rammer gitt av myndigetene.  De er

1-6G max 5%
7-12G max 8%

• Bedriften betaler inn et bestemt innskudd til den enkelte
• Den ansatte bærer risikoen for at det skal være nok oppsparte midler til å gi forventet pensjonsnivå
• Bedriften har et kjent fremtidig kostnadsnivå

Du får innskudd i ditt navn, og det er som regel ikke knyttet dødelighetsarv til en slik ordning.  Dette vil si at dine etterlatte får pengene om du dør før pensjonsalder.

Hva er de viktigste  forskjellene?

Den viktigste forskjellen er knyttet til hvem som bærer risikoen for at det på pensjonstidspunktet er nok oppsparte midler til å gi den enkelte et pensjonsnivå som forventet.

I en ytelsesordning har bedriften lovet et bestemt nivå på ytelsen til den enkelte, og hvorvidt det vil være tilstrekkelige midler til å dekke denne ytelsen vil være avhengig av hvor mye bedriften innbetaler i årlig sparebeløp og hvor høy avkastningen på midlene er.  Er dette i sum ikke nok, må bedriften innbetale midler for å dekke opp differansen mellom utbetalt ytelse og oppsparte midler.

I en innskuddsordning innbetaler bedriften et forhåndsavtalt beløp til en konto som er opprettet i den enkelte ansattes navn.  Dette sparebeløpet, samt årlig avkastning på midlene, vil til sammen avgjøre størrelsen på den enkeltes fremtidige pensjon.

I tillegg er det en ikke ubetydelig forskjell på å få pensjon i forhold til sluttlønn, og å få pensjon som opparbeides på alle inntektsnivåer gjennom livet.  Det vil med nødvendighet bli mindre enn sluttlønnen.  På den annen side har den ansette fordeler, ved at det gjerne ikke er dødelighetsarv knyttet til ordningen, og all meravkastning tilfaller ditt eget fond.  Det er på en helt annen måte dine penger.

Alle bør forsøke å forstå hva dette vil innebære for en selv.  Spesielt dersom du har rundet 40 år.  Det begynner å bli færre år igjen i arbeidslivet, men det er fortsatt nok år igjen til å få effekt av egne spareordninger.  Begynn planleggingen av livet som pensjonist senest når det er 20 år igjen eller så.  Venter du til det er 10 år igjen, begynner du brått å få dårlig tid.  Det vil kreve uforholdsmessig mye sparing å rette opp manglende pensjonsinnbetalinger med så få år igjen.    Dermed er det viktig å skaffe seg oversikt, så godt det lar seg gjøre, før det er for sent å gjøre noe.

Selv om det kjennes lenge ut til du er pensjonist – gjør noe med rammevilkårene for pensjonisttilværelsen før det er for sent.  Det vil si før det er omtrent 20 år igjen til du blir pensjonist.

Eventuelt kommer du deg over i Staten i tide.  Ordningen i Staten er, og ser ut til å fortsette å være, veldig god.  Et mindretall i utvalget som har utredet Stortingspensjonen, ønsker ikke å endre gullpensjonen for Høyesterett, fordi

Det er ikke realistisk å tro at Høyesterett kan konkurrere på lønn. Gode pensjonsordninger har gjort at det har vært attraktivt for de mest velkvalifiserte advokatene å søke dommerembeter i Høyesterett.

Interessant nok er det i grunn akkurat det man gjør; man konkurrerer på lønn.  Det er bare det at det ikke er lønninger utbetalt i dag vi snakker om, men fremtidige lønninger i form av høy pensjon fordi man noen få år har et offentlig verv.  Det skulle vel også innebære at Høyesterett blir en institusjon med høy gjennomsnittsalder – ettersom de beste advokatene jobber i privat sektor til de finner det opportunt å flytte over til Høyesterett for å sope med seg høy pensjon også.

Jeg ville heller sett at de utbetalte dette i form av synlig lønn hvert år og en normal pensjonsordning.

Related posts:

1. Nok en snubletråd når det gjelder pensjon

Om noen føler for å øke innsatsen litt, spesielt de unge og nyetablerte, kan vi foreslå følgende strategi

1) Kjøp ny bolig. Prisfallet er over, og vi står overfor heftige tilstander i boligmarkedet.

2) Strekk finansene maks, og lån over 30 år. Stol på at banken stiller opp om noe uforutsett skulle skje. Jobben din er jo trygg, selv om kundene dine i bedriftsmarkedet sliter litt om dagen.

3) Ikke betal ned på lånet. Sett heller avdragspengen i aksjemarkedet. At usikkerheten om dagen er historisk høy, betyr bare at sjansen for stor gevinst er tilsvarende høy.

Om du er en liten gambler er det altså Norsk Tipping du bør satse på. Om du derimot er en virkelig tøffing, er det bare å ringe Sparebank 1. Men husk, gode råd kan ofte være dyre.

Oppdatering: Det er ikke alle i Sparebank1 som er like ivrige med gambling. Magne Gundersen hos Sparebank1s Penger og Livet-blogg kommer med tre gode råd for hva man burde gjøre med rentepengene. Betal ned forbrukslån, spar til uforutsette utgifter, og øk skattetrekket. Et fjerde råd vi kan legge til er å betale ekstra på boliglånet. Da er man mye bedre rustet når rentene kommer opp på normalt nivå, og man bygger også egenkapitalen i boligen. Det kan komme godt med om man vil flytte og boligprisene fortsetter nedgangen. Det er leit å starte boligjakten med negativ egenkapital.

(Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra Glenn Karlsen)

No related posts.

I forbindelse med redningspakken for de amerikanske bankene gjennomførte regjeringen en stress-test av bankenes balanser. Da tok de utgangspunkt i hva de mente var forventet utvikling i økonomien. Og så laget de et mer ekstremt scenarie med en dypere nedgang. For boligprisene mente Obama at man normalt kunne forvente en nedgang på ca 15% fra desember 2008 til desember 2010. Mens det mer ekstreme utfallet var en nedgang på nesten 30%.

Utviklingen sålangt har mer eller mindre fulgt det mer ekstreme scenariet. Noe det ser ut som om Norges Bank også har fått med seg.

Oppdatering: – de engelske myndighetene anslår 50% nedgang i boligprisene fra toppen, og 60% nedgang i priser på forretningsbygg

No related posts.

Arbeidsgiver betaler f.eks. Aftenposten, som koster kr. 3.084,- for ett år.  Dersom det fordelsbeskattes får staten (det vil si om du ikke har en avis til) halvparten i skatt, dersom du må betale høyeste marginalskatt for det, altså omtrent kr. 1.500.

Abonnerer du derimot på en avis til, f.eks. Asker og Bærum Budstikke, slipper du fordelsbeskatningen.  Budstikka koster kr. 2.195 per år.  Det du da må betale for avisen blir 2.195 – 1.500 = 695 kromer per år.

Her er det altså lagt inn insentiver til å ha en avis til.  Eller skjult pressestøtte, som det også kan kalles.

Related posts:

1. Beskatning av behandling betalt av arbeidsgiver II
2. Nordmenn betaler dyrt for leiligheter i Brasil