Og det ble forhåndsprosedert over en lav sko.

Cato Schiøtz gjorde et stort poeng av at en siktelse ikke er en tiltale ikke er en dom. Men så gikk han over til å forhåndsprosedere at hans klient ikke hadde gjort noe galt, han hadde de beste skussmål fra DnBnor sjef Bjerke, har var en hedersmann og dertil hadde han sagt til den medtiltalte at dette var informasjon som måtte behandlet med forsiktighet. Underforstått: dersom noe galt har skjedd, er det den som fikk innsideinformasjonen som har gjort noe ulovlig. Direkte sa han det slik:

Senere samme kveld gjorde min klient det helt klart for medsiktede at informasjonen var innsideinformasjon og at den ikke måtte benyttes i den daglige handel. Han ba medsiktede være forsiktig. Hans instruks ble brutt.

Stort tydeligere kan det vel ikke sies hvem som har skylda.

Gottschalk mente kort sagt at Økokrim var på bærtur. Det er stort sett umulig å få noen dømt for innsidehandel og dermed blir det en voldsom demonstrasjon å storme lokalene på razzia. Så gikk han over til å forhåndsprosedere at Rune Bjerke burde gå av.

Rune Bjerke stilte seg som sagt bak den ene av de tiltalte og mente han er en hedersmann. Marie Simonsen kommenterer i Dagbladet at mens den ene tiltalte males hvitere, forsvinner den andre inn i skyggene. Hans advokat har ikke gitt lyd fra seg. Det er knapt nok bekreftet hvem hans advokat er.

Jeg tror dette betyr at her er det den som sitter lengst ned i systemet som gjøres til syndebukk. Når det er sagt kan det godt være at det faktisk er han som har gjort noe ulovlig. Det får etterforskningen vise. Den er det Økokrim som foretar. Men det er ingen tvil om at noen har forhåndsprosedert i hvert fall den ene tiltaltes uskyld. Og det ser ut til at det er på bekostning av den andre tiltaltes skyld. Schiøtz la ikke akkurat skjul på at han mener det. Og indirekte sa Rune Bjerke det samme.

Det vil i så fall ikke være første gang at den lavest rangerte i systemet må betale regningen.

Jeg synes forøvrig advokaters syn på forhåndsprosedering er meget interessant. Dersom politiet på noe vis uttaler seg, er det forhåndsprosedering, og det kan vi ikke ha. Dersom de selv bedyrer klientens uskyld er det ikke det, men snarere en ekspertuttalelse. I går fikk Cato Schiøtz snakke og snakke uten en eneste motforestilling, og uten at noen stilte det interessante spørsmålet: Ved å bedyre sin klients uskyld på den måten han gjorde det, la han skylden på den andre tiltalte. Dennes advokat bør snarest komme på banen. Nå ligger det an til at han er syndebukken både for sin sjef og for systemsvikten i DnB, som banken er tiltalt for. Banken i denne sammenhengen er Rune Bjerke.

Det er forsvinnende få innside-saker som ender med dom i Norge. Det på tross av at Oslo Børs er kjent som en innsidebørs. Muligens har Gottschalk rett i at det ikke vil være lett å få en dom i denne saken heller. Det betyr neppe at den lavest rangerte i denne saken ikke vil bli syndebukk. For dette lukter ikke godt, uansett om det ikke faktisk er mulig å bevise rettsstridig innsidehandel. Det vil fortsatt være behov for en å legge ansvaret på.

Som det ser ut for øyeblikket er det vel ingen tvil om hvem som er utpekt til syndebukk.

No related posts.

Kristin er muligens streng, men ikke fordi hun ikke bruker penger fra Oljefondet. Det kommer selvsagt av at det formelig renner inn med penger fra fastlandsøkonomien. Der bedriftene går så det suser, der nesten ingen er arbeidsledige, og der skattenivået ikke akkurat er lempet av denne regjeringen. Da er det selvsagt ikke slik at Kristin trenger å bruke mer oljepenger for å opprettholde aktivitet.

Poenget med bruk av oljepenger i økonomien er jo at det skal jevne ut konjunkturene. Dermed brukes det mer i dårlige tider, mot at det brukes mindre i gode tider.

Om Kristin er streng, så er det for eksempel fordi hun krever at halve befolkningen skal betale toppskatt. Eller at hun fortsette å kreve 2,5% skatt av folk som selger selveierboligen sin. Det er strengt. Det er ikke strengt å ikke bruke oljepenger du ikke har bruk for.

Dette er virkelig ikke rocket science for et nettsted som har til formål å dekke økonominyheter. Nå er det ikke første gang nettaviser koker sammen de underligste historier, men dette er E24 og ikke Dagbladet som skriver om statsfinanser. Litt bedre oversikt bør vi vel kunne forvente?

No related posts.

Han viser til at inntektsnivået for bøndene er 20 000 kroner lavere i 2008 enn det som var forutsatt, og det ligger 200 000 kroner under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Det er selvsagt bare tull at bøndene har et lønnsnivå som ligger 200.000 under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Da ville gjennomsnittsbonden hatt lønn på nivå med minstepensjonister. Det har de ikke.

Lønnsstatistikk fra SSB viser følgende, om vi skal sammenligne bønder, lønnstakere og pensjonister, og næringsdrivende:

Det er selvsagt slik at ikke alle bønder er heltidsbønder. Derfor har de bare deler av sin inntekt fra jordbruk. Resten har de fra lønnsarbeide og andre næringsinntekter. I sum tjener de 35% mer en gjennomsnittet av lønnstakere og pensjonister. Sammenlignet med andre næringsdrivende tjener de riktignok 13% mindre, men der er det viktig å huske at andre næringsdrivende ikke i hovedsak betales over statsbudsjettet.

Den direkte støtten til jordbruket var på 11.6 milliarder i 2007. Med dagens forslag til landbruksoppgjør vil dette øke til 13.2 milliarder. Fordeles det på antall årsverk, som er omtrent 65.000, innebærer det at hvert årsverk støttes med omtrent 200.000 kroner.

Om du i tillegg tar hensyn til importvernet på matvarer, som er minst like mye¹ og tas ut i form av høye priser på matvarer, koster altså norsk landbruk 400.000 per årsverk. Hvert eneste år. Fordelt på antall nordmenn (4.7 millioner) skulle det innebære 5.500 kroner per år, som vi enten betaler direkte, eller over skatteseddelen.

Man kan mene mangt om hvorvidt dette er riktig, men Lundteigen kan godt holde seg for god til å fordreie bildet så fundamentalt som han gjør. Bønder har et inntektsnivå som ligger over lønnstakere og pensjonister. Dersom samfunnet skulle sørge for at alle bønder, uansett størrelse på bruk, skulle få all sin inntekt fra jordbruket, ville det kreve en årlig direkte landbruksstøtte på 25 milliarder minst. Hvem har Lundteigen tenkt å ta de 12 milliardene fra? Eller skulle hver nordmann betale 2.500 kroner til per år, for å sørge for at alle som har en eller annen jordbrukseiendom, tjener en industriarbeiderlønn av den grunn?

(Neida, jeg er ikke sjokkert over at Lundteigen våser. Det er en vane han har)

1. Jeg har ikke funnet tall på verdien av dette, men antar at det er mellom 10 og 20 milliarder

No related posts.

Nei. Vi gjør ikke det. Det kommer av at vi ikke har så mange metropoler å by på. Ny opera, Oslo domkirke og Holmenkollen er ikke akkurat noe for globetrottere. Det er ikke Bergen heller, det er mer byen for de som liker å ta på gamle hus.

Reiselivsdirektøren i Innovasjon Norge, Per Arne Tuftin mener det må brukes penger på å utvikle de turistproduktene vi har her i landet, og at det er viktig at markedsføringen av de unike opplevelsene – byene, fjordene, fjellene, det arktiske, maten – treffer de riktige gruppene.

Altså… norske byer er og blir IKKE unike, det slo kollegaen til til Tuftin fast i samme artikkel. Norsk mat er og blir kjedelig og om den er unik, så smaker den ikke godt (lutefisk, smalahove, gamalost, you name it). Det vi har er fjorder og fjell og det arktiske. Ferdig.

Så kom Tuftin med noe morsomt til slutt:

Fordelen vår er at våre produkter er lett tilgjengelige og at Norge er et land det er lett å finne frem i og bevege seg i.

Lett tilgjengelig? Lett å finne frem i? Lett å bevege seg i? Har Tuftin kjørt mye på norske veier? Har han f.eks. kjørt mellom Hønefoss og Hallingdal i det siste? Eller ned fra Sognefjell? Jeg vil ikke kalle det spesielt lett. Ikke vil jeg kalle det spesielt tilgjengelig heller – det er ikke overskiltet på fremmedlandsk. Definitivt ikke lett å bevege seg i, det er jo bare fjell og fjellveier så langt øyet rekker.

Det begge herrene fra Innovasjon Norge ikke nevnte, er det jeg tror er hovedgrunnen til at Norge taper og vil tape mer terreng. Det er noe helt vanvittig, spektakulært, utrolig, hemningsløst DYRT her. Så at turister føler at de betaler vel mye for det de får, det er ikke vanskelig å forstå. Da jeg hadde besøk fra Brasil ble gjestene helt fnisete av ølprisene, for eksempel. Den første gangen en utlending må betale 100 kroner for en halvliter, ser han på oss og lurer på om vi er splitter pine gale.

Grunnen til at brasilianerne kunne være to uker i Norge var at de bodde hos meg, vi lånte bil og vi lånte hytter på fjellet. Middag laget vi hjemme. Hadde vi ikke gjort det, hadde det vært alt for dyrt.

I tillegg har vi veldig mye dårlig vær.

This is really not rocket science.

No related posts.

Resultatet er en åpenbar risiko for å kjøpe eller bli servert bedervet kjøtt. Det meste av kjøttet beslaglegges på Svinesund.

SSB kom i går med prisstatistikk som viser at sammenlignet med gjennomsnittet av EU 27, ligger norske matvarer og alkoholfrie drikkevarer 58% over. Vi er bare slått av Island, som ligger på 64% over. Danmark ligger 42% over EU27, Finland 20% og Sverige 19%.

Om du ser på kjøtt, så er imidlertid forskjellene mye større. Selv om vi bare konsentrerer oss om Norges nærområde, Norden.

Norsk kjøtt er 4% billigere enn på Island, men 18% dyrere enn i Danmark, 35% dyrere enn i Finland og 27% dyrere enn i Sverige.

Sånt blir det smugling av. Det er rett og slett masse penger å spare på en svipptur over grensen.

I India har man hellige kuer. Det er inderne ikke alene om å ha. Dem har vi i Norge også. Norske hellige kjøtt- og melkeproduserende kuer. Og det betaler vi som forbrukere dyrt for. For i motsetning til i India, skal de norske hellige kuene spises. Om det så er rart at smuglingen tar seg opp? Ikke i det hele tatt.

No related posts.

Om du legger sammen

(Detaljer her)

og

(Detaljer her)

og

(Detaljer her)

Hva får du da?

Related posts:

1. E24 synes Kristin er streng

Imidlertid står det å lese noe annet som jeg ikke visste, i denne artikkelen. Nemlig at dagens regelverk for eiendomsskatt kun gir adgang til innkreving av slikt tiende i bystrøk og på næringseiendommer. Javel? Så om du har en knøttliten, dyr byleilighet beskattes du, mens om du har et digert hus på landet, beskattes du ikke? Eiendomsskatt er altså en skatt på HVOR du bor, ikke på det å bo. Med det utslag for eksempel, at digre hytter ikke beskattes, mens en liten leilighet i byen gjør det. Det er en skatt på å bo i urbane strøk altså, ikke på eiendom. Og har sikkert noe med distriktspolitikk å gjøre.

Dette regelverket skal visstnok endres fra 2007, og godt er det. For skal eiendom først skattlegges, så bør det jo ikke bare være byeiendom som skattlegges, som en slags straffeskatt på å bo i by.

Når det gjelder skjevt fordelte skatter, innenfor samme område, står dokumentavgiften høyt oppe på listen over stupide skatter. Dokumentavgiften, på 2,5%, ilegges KUN på kjøp av selveierbolig. Så om to helt like leiligheter, som koster det samme, har ulik eierform, legges det en avgift på 2,5% på den ene og ikke på den andre. Er den ene en borettslagsleilighet, og den andre en sameier, koster sameier-leiligheten 2,5% mer fordi staten skal ha avgift på omsetningen av slike leiligheter.

Muligens ble det i sin tid gjort unntak for borettslagsleiligheter fordi det bidro til sosial boligbygging. Men i dag har eierformen ingen praktisk betydning overhode. Meg bekjent er det ingen prisforskjeller basert på eierform. Og da virker det meningsløst å skattlegge den ene med 2,5% og ikke den andre. Om Staten pukker på at det skal være en avgift, så bør den i hvert fall være på all omsetning av eiendom, uansett. Og heller legges på et lavere nivå.

Det virker nemlig ganske urettferdig med skatt på hvor du bor og hva slags eierform det er på der du bor.

No related posts.