Pink Floyd: Money

Click here to view the embedded video.

Money, its a crime.
Share it fairly but dont take a slice of my pie.
Money, so they say
Is the root of all evil today.
But if you ask for a raise its no surprise that theyre
Giving none away.

Abba: Money, money, money

Click here to view the embedded video.

Money, money, money
Must be funny
In the rich mans world
Money, money, money
Always sunny
In the rich mans world
Aha-ahaaa
All the things I could do
If I had a little money
Its a rich mans world

Madonna: Material Girl

Click here to view the embedded video.

They can beg and they can plead
But they cant see the light, thats right
cause the boy with the cold hard cash
Is always mister right, cause we are

Cabaret: Money makes the world go round

Click here to view the embedded video.

A mark, a yen, a buck or a pound,
a buck or a pound, a buck or a pound,
Is all that makes the world go around,
that clinking clanking sound,
Can make the world go round.

Beatles: Money

Click here to view the embedded video.

The best things in life are free
But you can keep it for the birds and bees.
Now gimme money (that’s what I want)
That’s what I want (that’s what I want)
That’s what I want, ye-ye-yeh,
That’s what I want.

Dire Straits: Money for nothing

Click here to view the embedded video.

Now look at them yo-yos thats the way you do it
You play the guitar on the mtv
That aint workin thats the way you do it
Money for nothin and chicks for free
Now that aint workin thats the way you do it
Lemme tell ya them guys aint dumb
Maybe get a blister on your little finger
Maybe get a blister on your thumb

Pengegaloppen

Click here to view the embedded video.

Og gubben satt i kveldinga
og koste seg med skjellinga,
kroner en, kroner to, kroner tre, kroner fire, kroner fem, kroner seks, kroner syv, kroner åtte, kroner ni,
Og det er rimelig
Han kunne ha det trivelig
Når´n telte på nytt, og på nytt og på nytt
en sekk med penger i.

Ja de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik.

Og så får vi håpe det ikke blir slik:

REM: The end of the world as we know it

Click here to view the embedded video.

It’s the end of the world as we know it.
It’s the end of the world as we know it.
It’s the end of the world as we know it and I feel fine.

Eventuelt er det greit med litt endring av finansverden slik vi kjenner den, ja…

Er det noen som kommer på noe som mangler i beholdningen av penge-musikk?

No related posts.

CFO – Corporate Fraud Officer.

BULL MARKET – A random market movement causing an investor to mistake himself for a financial genius.

BEAR MARKET – A 6 to 18 month period when the kids get no allowance, the wife gets no jewelry, and the husband gets no sex.

VALUE INVESTING – The art of buying low and selling lower.

P/E RATIO – The percentage of investors wetting their pants as the market keeps crashing.

BROKER – What my broker has made me.

STANDARD & POOR – Your life in a nutshell.

STOCK ANALYST – Idiot who just downgraded your stock.

STOCK SPLIT – When your ex-wife and her lawyer split your assets equally between themselves.

FINANCIAL PLANNER – A guy whose phone has been disconnected.

MARKET CORRECTION – The day after you buy stocks.

CASH FLOW - The movement your money makes as it disappears down the toilet.

YAHOO – What you yell after selling it to some poor sucker for $240 per share.

WINDOWS – What you jump out of when you’re the sucker who bought Yahoo @ $240 per share.

INSTITUTIONAL INVESTOR – Past year investor who’s now locked up in a nuthouse.

PROFIT – An archaic word no longer in use

Source: Someone unknown but clever

No related posts.

Og dette har selvsagt paralleller i datemarkedet.

Parallellen er en situasjon der datemarkedet begynner å se overkjøpt ut. Som en boble. De som har snust på om de skulle fisjonere for å se om det kan finnes noe bedre i markedet, ombestemmer seg. Skilsmisse-statistikken synker dramatisk. Og det er som kjent den som skaper likviditet i markedet. Samtidig vil de som har noe løslig og halvbra på gang, brått også bli usikre, og dermed fusjonerer de fort som svint. Når de to tingene sammenfaller har vi en durabelig likviditetsskvis i datemarkedet.

I så fall skjer det som må skje. De selskapene som er igjen i markedet må skru prisen sin ned, om det skal bli noe på dem. Det er enten det, eller å ta seg selv av børs til det meste blir som en gjengrodd sti i en urskog. Uansett står du overfor at egenkapitalmarked som faller som en stein. Det som tidligere var å anse som diamanter, er brått vurdert til å være gråstein. Det er rett og slett null og niks kapital i markedet.

Da er gode råd dyre, det skjønner jo alle. Og hvem kan tilføre likviditet i markedet, når alle nekter å skille seg, og sitter mutte der de er og lar være å dele av seg selv. Hmm. Jovisst. Staten. Staten må bidra til at folk skiller seg. Eventuelt må Staten tilføre likviditet fra utlandet. Det kan bli dyrt, og dessuten snakker vi om en verdensomspennende krise, ikke sant? Jo nettopp.

Dog skal det sies at man jo kan se til deler av utlandet som allerede er konk så det holder. Island.   Islendingene er jo dessuten ganske like oss, de er vant til dårlig vær og fisk til middag, så overgangen vil ikke bli så stor. Dessuten har de allerede sagt at de gjerne vil ha norske kroner som valuta. Det kan de få, mot alle de single på Island. Både de som er og de som blir.  Kriser har det jo med å balle på seg.  De kommer til å bli lei hverandre der de står i matkø og drømmer om den gangen de hadde en valutakurs.  Men i hovedsak må Den Norske Stat rydde opp i skvisen i det innenlandske markedet.

Staten kan bidra til skilsmisse på flere måter. De kan selvsagt overta selskapene som nekter å skille seg for å bidra til likviditeten i markedet. Men det spørs om det er en lur måte å gjøre det på. Folk liker ikke å tvinges, ikke sant?  Ei heller kan Staten klone fusjonerte selskaper og på den måten pøse likviditet ut i systemet. Slik juksing vil markedet gjennomskue med en gang, og da vil de holde enda hardere på kronene.

Men det betyr ikke at folk ikke kan lures.

Nå er ikke Staten alltid av de lureste. De ansatte lever jo et liv i støvete byråkratiske krinkelkroker, og har liten forståelse for markedsmekanisker i utgangspunktet. Staten trenger selvsagt råd fra noen som vet at 1+1=2, at selvrapportert likviditetssituasjon på internett er tøys, hvordan man skal regne ut verdien på en junk bond og at Information is the only true commodity. Vi stiller oss til disposisjon. Selvsagt gjør vi det.

Det vi økonomer kan best er insentiver. Det handler om hvordan vi kan lure folk til å gjøre som vi vil ved å legge opp fiffige økonomiske ordninger, bruke skattesystemet til å styre atferd og premiere folk som gjør det vi vil. En kombinasjon av pisk og gulerot fungerer gjerne best. Det er her Staten bør begynne.

Altså; Staten (C’est moi) ønsker at folk skal skille seg. Da er det et hav av mulige insentiver Staten kan iverksette. Staten må gjøre singellivet mer forlokkende ved hjelp av skattesystem og støtteordninger.  Vi foreslår følgende tiltak på ulike områder:

Skattesystemet:

Skatteklasse 2 for alle single. Skatteklasse 3 for alle enslige foreldre.  Innhold kommer etter hvert, men vi tipper skatteklasse 2 x 2

Skattefradrag for investeringskostnader:

• Hårklipp
• Sminke
• Pene (NB: pene) slips
• Penklær som egner seg til dating
• Høyhælede sko
• Barnevakt
• Hudpleie
• Solarium

Skattefradrag for driftskostnader:

• Restaurantregninger
• Barregninger
• Taxiregninger
• Kinobiletter

Dokumentavgift på 5% ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap. Beregnes på markedsverdien av selskapene, ikke nedskalerte ligningsverdier.  Overgangsordning til markedet har stabilisert seg.

Skattlegging av besøk hos samlivsterapauter

Støtteordninger:

Overgangsstønad ved skilsmisse

Støtte til psykologbesøk for å komme fort over skilsmissen

Au pair til alle single med barn

Støtte til italiensk-kurs (fremkommet i SMS-samtale med Rockette)

Støtte til Syden-tur i vinter-halvåret.  Etter begrunnet søknad, og vedlagt bilder av gustenblek hud.

Øvrige tiltak:

Sletting av mugne balanseposter etter skilsmisse.  Nulling av tidligere løfter og overbud for å gi plass for nye.  Nysingle begynner med blanke ark og fargestifter til.

Forbud mot katter i single hjem.  De kan få deg til å glemme at du burde være i aktiv i datemarkedet i stedet.

Én, senere to, ekstra ferieuker for single

Finansiering:

Skatteklasse -2 (husk at minus her gir påslag i inntekt) for alle som er i ekteskap eller samboerskap, eller har hatt kjæreste over noe tid.

Veien videre:

Dette er den foreløpige krisepakken for datemarkedet.  Det er rørende enighet i regjering, opposisjon, sentralbank og den generelle befolkningen om at dette er helt nødvendige minimumstiltak for å stabilisere situasjonen.  Dersom ytterligere tiltak viser seg nødvendige, vil regjeringen selvsagt, i samarbeide med FKD komme tilbake med nye tiltak.  Samfunnssystemet er tross alt i fare.  Og da er vi alle på ballen!

Related posts:

1. Finanskurs for datere I – Sikringshorisont
2. Finanskurs for datere XV – Markedseffisiens
3. Finanskurs for datere IV – Finanslovene

I don’t throw darts at a board. I bet on sure things. Read Sun-tzu, The Art of War. Every battle is won before it is ever fought.

Gordon Gekko

Det Gordon mener her, er selvsagt at han bare spiller når han vet han kan vinne. Det vil si når han har innside-informasjon. Da vet han at han vil tjene på det.

Slik er det ikke i livet. Det er svært få ganger vi kan være helt sikre på noe. Vi må ta risiko, vi må tørre, og ikke vente på at det helt sikre er mulig. Det er det aldri. Det er for mange usikre faktorer.

Om jeg skal gi meg ut på å tolke Sun-tzu, så tolker jeg “Every battle is won before it is ever fought” til å si at mye handler om hvor godt forberedt vi her, og hvor godt vi kjenner våre egne styrker og svakheter. I hvilken grad vi vet hvilken slag vi skal utkjempe, og hvilke vi skal gå unna. Løper vi rundt og kjemper alle slag som kommer vår vei, bruker vi opp kreftene, og har dem dermed ikke når vi virkelig trenger dem. I dét slaget som er aller viktigst.

No related posts.

Nuvel. I dag skal vi snakke om det alle som er i fusjonsmarkedet jakter etter. Vi snakker altså ikke om de som er i det kortsiktige markedet, de er ute etter en kjapp gevinst og ikke mer. Vi skal snakke om oss andre, og vi er ute etter langsiktig gevinst. Også kalt synergieffekter.

De som har fulgt med litt på diverse oppkjøp, vet at et selskap som kjøpes opp, kjøpes til en høyere pris enn det som var markedsprisen dagen før. Noe som så ut som et ganske halvråttent eple, er plutselig blitt til en overpriset pasjonsfrukt. Regnestykket er som følger:

Et stk. tilsynelatende halvråttent eple
+ Synergieffekter i fusjon
= En stk. tilsynelatende overpriset pasjonsfrukt

Så hva er denne synergieffekten, som gjør at prisen plutselig blir så mye høyere?
Det varierer selvsagt hvor mye høyere den er, men høyere er den alltid. I følge ordnett.no, som bør være en rimelig pålitelig kilde, i motsetning til den gjennomsnittlige dater, er synergi følgende:

Samspill mellom flere virkende faktorer
Etym.: gr.; av syn- og ergon arbeid

Altså tror man at når fusjon er et faktum, vil de fusjonerende selskapene ha flere forhold som samspiller, litt som en symfoni av flere virkende faktorer. I hvert fall ser det slik ut. Men det krever arbeid.

Da er alle med? Nei? Okay.

Som selvstendige selskaper klarer vi å skape en viss mengde verdi til våre eiere, som altså er oss selv. Men så tror vi at dersom vi fusjonerer med et annet selvstendig selskap, vil summen av den verdien vi skaper, når symfonien av virkende faktorer spiller i jublende brus, være større enn summen av verdiskapningen til de to selvstendige selskapene. Vi tror/håper/trygler (stryk det som ikke passer) at sammen er vi sterke, og skaper mer enn vi gjør alene. Og da tenker jeg ikke på flere datterselskaper, neida, noen av oss er jo beyond that. Men større verdi. 1+1=3, minst.

Da er alle med, tenker jeg. Si “Yes, Ma’am!” i kor, eller noe, så dette ikke blir et Semantikk-kurs for datere.

(Det fortsetter ja, selvsagt gjør det det, Les videre linken forsvinner bare litt langt ned i slike serie-poster. Men månen er fortsatt ikke en gul ost.)

Den absolutte lykke og total behovsdekning
Vi tror vi kommer til å få noen å snakke med om alt vi er opptatt av, en som er interessert i absolutt alt vi er opptatt av. Vi tror vi vil ha sex syv dager i uken, gjerne et par ganger om dagen. Noen som lager middag innimellom. Noen som maler taket på badet, så vi slipper. Noen som smiler blidt når vi kommer hjem fra jobb og spør hvordan vi har hatt det. Noen som liker akkurat de samme filmene og musikken som oss. I mitt tilfelle, noen som ikke liker å gå på ski om vinteren, og finner seg i at Iskwew er et mutt sofadyr halve vinteren.

Om fusjonen innebærer sammenslåing av hovedkontor, forventer vi kostnadsbesparelser av ikke ubetydelig størrelse. Samt å få ligge på armen hele natten lang, mens begge fusjonspartnerne sukker av tilfreds begeistring. Vi ser ikke for oss integrasjonsproblemer av noen art, selv om det finnes datterselskaper både på to og fire ben som ser dét litt annerledes, for å si det mildt. Ettersom vi, i større grad og mye tidligere, har lest flere eventyr enn Finanskurs for datere. Spesielt om vi ikke snakker om en eksternt organisert fusjon (og det gjør vi gjerne ikke i Norge), såkalt fornuftsekteskap. Her i landet driver vi med noen som handler fint lite om fornuft. Men om en skumle materien eller energien eller whatnot som heter følelser. Vi forelsker oss, og tror dermed at synergieffektene ved fusjon med dette ekstraordinært fabelaktige selskapet vi fusjonsforhandler med, er så store at vi knapt kan telle så store tall en gang.

Vi forventer samtidig at alt vi driver med av sære ting, som å blogge om dette og hint og uvesentligheter, det vil vi kunne fortsette med, med uforminsket styrke. Muligens ligger det her en implisitt tro på at døgnet for fusjonerte selskaper har mer enn 24 timer, 28 kanskje. Spør du allerede fusjonerte selskaper, så er det ikke tilfelle.

Jadda.

Hva går galt?
I forretningslivet har man regnet seg frem til at 70 % av alle fusjoner og oppkjøp ender opp med å ødelegge verdier, snarere enn å skape verdier. Noen går altså veldig galt. Jeg har dessverre ikke tilsvarende statistikk for datere, men det sies i hvert fall at omtrent halvparten av alle fusjoner ender i fisjon, med mer eller mindre dunder og brak, og få eller mange felles datterselskaper. Og behov for nye hovedkontorfasiliteter (gjerne to, mindre) i hurtigtogstempo.

Det som går galt er selvsagt at forventningene til synergien er fullstendig overdrevne. Det er et totalt fravær av realisme over anslagene. Ingen er interessert i absolutt alt du har i hodet, og som bare må formuleres. Det er sånt du har venner til. Gjerne flere enn en. Ingen (ehh sikkert noen) har sex 7 dager i uka, flere ganger om dagen. Middagslaging krangles det om, ingen er blide hele tiden, og liker du sær film og musikk, er det noe du bør betrakte som en personlig hobby. De fleste nordmenn går på ski, og er ikke mutte sofadyr halve vinteren. Hverdagen kommer, og den hadde vi ikke helt regnet med, der vi spratt rundt på rosenrøde skyer.

Oppskriften på fusjonssuksess
Jepp. Noen får det til. Hva gjør så de? Ikke vet jeg, for jeg har jo ikke hatt suksess i fusjonsmarkedet, for å si det mildt. Men ifølge mine finansielle læremestere hos McKinsey, er følgende punkter viktige:

Du må skape et selskap med en sterk kjernevirksomhet
Er du selv et selskap med sviktende inntjening, høye kostnader, dårlig vedlikehold og alt annet enn lysende fremtidsutsikter, så er det jo ikke slik at du helt av deg selv prises som en lekker, gul pasjonsfrukt. Sørg for å ha egne bøker i orden. Vedlikehold aktiva. Vær fleksibel om markedsutsiktene endres. Hvis ikke, får du finne selskaper som er like junkbond som deg selv.

Se bare etter selskaper som gjør at du kan bedre fremtidig kontantstrøm
Det vil si selskaper som gjør at du kan utvikle ditt potensial. Er det bare en horisontal fusjon du ønsker (like barn, leker best, hevder alle dateportaler) eller kan du tenke deg å utvide til et konglomerat? Greia er å vite hva du vil. Når sant skal sies, så gjør vi vel ikke det, før vi har undersøkt markedet litt. Det nytter ikke helt å stille med en 25 punkters kravspek er min erfaring. Men å tro at du skal kunne ha en vellykket fusjon med betydelige synergier, med et selskap som har et helt annet mål og en helt annen innretning, det er fåfengt å innbille seg, altså.

Behold disiplin i forhandlingene
Altså, her er det mange som bommer. Been there, done that, have the t-shirt and the hat to prove it. Når du ser inn i noen øyne som har et eller annet IT har du, før du får sukk for deg, kommet fram til at her er den perfekte fusjonspartner. Hodet er ikke kaldt. Hjertet flimrer. Puselankene skjelver, og knærne ser ikke ut til å fungere som verktøy til å holde deg på bena. Disiplin, sa du? Que? Rist hodet på plass og få det til å fungere! Husk at om noe har trillrunde øyne, fjær og sier uhu, så er det gjerne en ugle i mosen. Ikke en påfugl i forkledning. I hvert fall har ikke jeg opplevd dét.

Planlegg og iverksett integrasjonen
“Det årner seg”, tenker du kanskje. Nei. Det gjør ikke det. Ikke av seg selv. Det må planlegges. Tid må settes av. Partene må være forberedt på at en fusjon mellom to ulike organisasjoner, men dertil hørende forskjeller i kultur og væremåte, ikke går knirkefritt. Det dukker alltid opp noe. Derfor blir også som regel integrasjonsprosessen dyrere og vanskeligere enn du tror, du som svever rundt og tror det “årner seg”. Men kultur, ledelsesstil og endringsvillighet er sannsynligvis forskjellig. Spesielt om vi snakker om modne selskaper *ser betuttet på Iskwew AS*.

Sånn. Da tenker jeg alt ble mye klarere, ja. Ingen som leser dette kommer til å overvurdere verdien av symfonien av virkende faktorer som spiller i jublende brus.

Bortsett fra de av oss som ser ut til å ha invers lærekurve, da.

1. I hvert fall ble kurset påbegynt mens det var en varm sommerkveld

Related posts:

1. Finanskurs for datere
2. Finanskurs for datere I – Sikringshorisont
3. Finanskurs for datere II – Opsjonsteori

Innen finans og ellers, handler mye om forventningsdannelse. Svært mye av moderne økonomisk tenkning baserer seg på en forutsetning om rasjonelle forventninger. Altså at markedsaktører, for eksempel, ter seg rasjonelt. Vi er rasjonelle, og våre forventninger er identiske med den beste gjetningen om fremtiden og er basert på at all relevant informasjon er kjent.

(Fniser du allerede? Du har lest de tidligere kursene, ja? Jeg skjønner jo at du allerede gjetter på konklusjonene med det innabords. Men bi nå litt! Jeg har brukt tid på å skrive, din jobb er å bruke tid på å lese. Trykk bare på “Les videre” med en gang.)

Det forutsettes altså;

• at vi kjenner oss selv
• at vi kjenner andres bilde av oss
• at alle ter seg på samme, rasjonelle måte

I et slikt marked er forventninger til fremtiden lik fremtidens likevekt. Det vi forventer er det vi får. I slike markeder er dessuten forventningene normalfordelte ND¹. Om du så er kvinne på jakt etter mann, kan det hende du går ut i markedet med freidig mot, mens du nynner en sang, og forventer dette:

Vår kvinne forventer altså som mest sannsynlig omtrent Kåre Conradi, og også med like stor sannsynlighet Trond Espen Seim og Ola Nordmann. Sannsynligheten for Brad Pitt er heller ikke til å kimse av. Så ser vi at det er et-eller-annet der ute til venstre, men sannsynligheten er så liten at den gidder vi ikke bruke tid på, gjør vi vel? Den er jo like sannsynlig som at Osama Bin Laden begynner på søndagsskole i Kvinesdal, eller noe.

Etter noe tid i markedet skjønner imidlertid vår kvinne at hun rett og slett har feilvurdert sannsynlighetskurven. Om ikke midtpunktet, så i hvert fall sannsynlighetene til høyre og venstre. Midpunktet holder hun krampaktig fast ved. Det kan jo selvsagt skyldes at hun ikke har filla peiling på hva hennes eget selskap er verdt (andre selskaper ser det helt annerledes), kan du med rette si, men la oss nå la det ligge en stund.

Hennes virkelige skjeve sannsynlighetskurve SD² ser imidlertid kanskje slik ut:

Hun har i virkeligheten en undertype av skjev fordeling som kan kalles seriøst skrudd sannsynlighetsfordeling SSD³ for hva det er mulig å oppnå i dating-markedet. Og en ikke ubetydelig shortfall-risiko. Det er noen alternativer til venstre på sannsynlighetskurven som neppe er til å leve med. Det beskriver risikoen for at det går like lukt til helvete, noe de ytterste alternativene i fordelingen må kunne sies å være.

Personlig tror jeg de aller fleste online-datere har den første forventningskurven. De forventer gull, grønne skoger og manna fra himmelen, i den tro at de selv selvsagt er gull, grønne skoger og manna fra himmelen. Det viser seg som regel å være en feilaktig og ikke helt (for å si det mildt) rasjonell forventning.

Så kan det vel med rette hevdes at det mest sannsynlig er Ola Nordmann det er mulig å finne i dating-markedet her på berget. Dersom vår kvinne innser det, kan det hende hun har en normalt fordelt sannsynlighetskurve igjen. I punktet rundt Ola, altså:

Det er grunn for vår kvinne til å anta at det er denne kurven hun bør forholde seg til. Sannsynligvis er det den de andre aktørene representerer, og sikkert hun selv også. Så kan jo vår kvinne bruke noe av kunnskapen fra tidligere kurs til å få et resultat over mot høyre på kurven – det er jo mulig, dersom man er god på investor-kommunikasjon, markedspleie og due diligence, og øvrig relevant finansanalyse.

Vil hun ikke det, så kan det være på sin plass å studere finansakrobatiske investeringer. Men det er jo som kjent en kompleks affære, noe diverse kommuner i nord vil skrive under på, selv om de ikke har blekk (ingen penger igjen), men må hakke underskriften inn i noen forblåste steiner. Mer om akrobatiske investeringer kan komme etterhvert.

Og også denne ganger ledet skifte av template til et nytt finanskurs. Den korrelasjonen begynner nå å bli så sterk at den står til troende.

Iskwew ©

1. Normal Distribution
2. Skewed Distribution
3. Seriously Sk(r)ewed Distribution

Related posts:

1. Finanskurs for datere
2. Finanskurs for datere XI – Børsnotering
3. Finanskurs for datere X – Renterisiko

Gordon Gekko: Hiya, Buddy.

Bud Fox: Gordon.

Gordon Gekko: Sand bagged me on Bluestar huh? Thought you could teach the teacher a lesson that the tail can wag the dog huh? Well let me clue you in, pal. The ice is melting right underneath your feet. Did you think you could’ve gotten this far this fast with anyone else, huh? That you’d be out there dicking someone like Darien? Naw… you’d still be cold calling widows and dentists tryin’ to sell ‘em 20 shares of some dog shit stock. I took you in… a NOBODY. I opened the doors for you… showed you how the system works… the value of information… how to get it. Fulham oil, Brant resources, geodynamics and this is how you fucking pay me back, you cockroach. I gave you Darien. I gave you your manhood I gave you everything. You could’ve been one of the great ones buddy. I look at you and see myself… WHY?

Bud Fox: I don’t know. I guess I realized that I’m just Bud Fox… and as much as I wanted to be Gordon Gekko, I’ll always be Bud Fox.

Gekko er selvsagt rasende, for han ble lurt trill rundt og så det ikke komme før det var for sent.

Det tok Bud Fox lang tid og mye faenskap å skjønne at det ikke er staffasjen som skaper mannen, det er mentaliteten. Bud Fox hadde ikke Gekko-mentaliteten i seg. Uansett hvor mye penger han fikk, var han fortsatt bare Bud Fox, og ikke Gordon Gekko. Han hadde det ikke i seg. Han var i for stor grad den redelige Carl Fox’ sønn, og de verdiene vi har fått inn med morsmelken ligger gjerne i oss, selv om vi drømmer grandiose drømmer om penger og berømmelse. Eller på andre måter forsøker å være enn annen enn den vi er.

Slik er det nok med de fleste av oss. Vi er de vi er, og den kjernen er det lurt å ta vare på. Å forsøke å gjøre det motsatte leder til en tilværelse der vi ser oss selv i speilet om morgenen og ikke kjenner oss selv igjen. Jeg tror kanskje ikke det finnes verre opplevelser enn når synet av ansiktet i speilet ikke er gjenkjennelig.

Most of us are just Bud Fox.

Related posts:

1. Nullsum-spillet
2. Klassereisen
3. Alt som kan gjøres, kan gjøres for penger

En skikkelig Due diligence¹ er meget viktig, for å sørge for at når man først gjennomfører fusjon, blir det en vellykket affære, og ikke noe som gjør at partene sier “Ooops, I did it again” etter et par uker. Det ender i så fall fort med nye tilskudd til porteføljen av uhåndterlige forpliktelser med ukjent løpetid og rufsete off-balance verdier, med tildels stor oppgjørsrisiko. Det er det greit å forsøke å unngå. Og ja, jeg sier forsøke, for å vaksinere seg mot det er verken mulig eller ønskelig. Litt sjanser må et selskap som skal lykkes tørre å ta. Men det kommer sjelden noe godt ut av å løpe rundt som en hodløs høne, eller hane, as the case may be.

Altså: Du har kommet til et punkt der du har funnet en potensiell fusjonspartner. På det tidspunktet vet du lite om det andre selskapet, og vice versa. Du har hatt et eller et par innledende møter, og vet stort sett bare

Hvordan selskapet ser ut, ter seg, høres ut og møter deg
som potensiell fusjonspartner. Her er det viktig å merke seg at før du har møtt det andre selskapet fysisk, så bør du ikke anse selskapet som noe annet enn potensielt. Å få griller i hodet og høre fusjonsklokkene kime etter kun skriftlig kontakt på internett, for eksempel, det fungerer sjelden. Muligens kan du lære mer om slik på Märthas engleskole, men det er ikke i nærheten av noe en seriøs finanskursleder vil anbefale.

Det er noe mystifistisk kjemisk som stemmer.
Og stemmer ikke det, så er det gjerne game over. Jeg er jo en skarve økonom, så jeg vet ikke hva disse kjemiske greiene egentlig er, men jeg vet OM de er til stede eller ikke. Det holder for meg. Hvorfor de kjemisk-mystifistiske greiene stemmer får andre bale med. Jeg tenker mer “If it works, don’t fix it.” Goredom sa imidlertid noe fornuftig, faglig og saklig om det i tråden om “Lukten av kaffe”, for de som ikke slår seg til ro med at det bare er sånn.

Hvorom allting er: på et eller annet tidspunkt har man et intensjonsavtale² i boks, og da er tiden inne for Due diligence. Og her, som i alle sammenhenger, er det et utrolig godt utgangspunkt å kjenne sitt eget selskap godt. Gjør du det, vet du mer om hva som passer og hva som slett ikke passer³.

Du vet hvilke eiendeler som kan bygges om ved behov, for å passe det andre selskapet bedre, du vet gjeldens sammensetning, og hvor likvid den er. For en vellykket fusjon handler jo om å finne selskaper som passer sammen slik at 1+1=3,4,5 –> . Om 1+1=2, er du indifferent og da spørs det om du gidder, og om 1+1<2, da er du i trøbbel. Potensialet for gevinst eller synergieffektene, om du vil⁴, bør være til stede.

I en Due diligence åpner du bøkene dine, og når bøkene åpnes er man lagelig til for hogg. Når du begynner å gi del i bedriftsintern og/eller sensitiv informasjon, bør du derfor ha følgende i bakhodet:

• Evaluer fusjonspartnerens seriøsitet

For et par år siden var Iskwew AS ute i litt hardt vær. Vi trodde vi hadde funnet en egnet fusjonspartner, noe som viste seg å være langt fra sannheten. Dette andre selskapet drev med (minst) tre parallelle fusjonsforhandlinger og en tentativ fjerde samtidig⁵.

Iskwew AS opptrådde som man bør i en Due diligence, og ga informasjon om eget selskap. Denne informasjonen ble senere brukt mot selskapet, og da fusjonsforhandlingene strandet, hadde selskapet pådratt seg en del off balance det tok noe tid å ordne opp i. Heldigvis fulgte selskapet et at de viktigste prinsippene man kan ha: Om noe har trillrunde øyne, fjær og sier uhu, så er det gjerne en ugle i mosen. Dermed ble skaden på eiendeler relativt begrenset.

Ofte er det slik at selskaper gjerne vil fusjonere, tror de, men når det kommer til stykket er de rett og slett ikke i stand til det. Det trenger derfor ikke å være løgnaktige ugler i mosen, noen av dem kan skyldes at det andre selskapet slett ikke kjenner sin egen struktur og gjennomføringsevne godt nok. Da har du truffet en som “jeg vil, jeg vil, men jeg får ikke til”. Mistanken er at dette selskapet ikke jevnlig har ryddet opp i regnskapene, og derfor har med seg veldig mange snurrigheter på og utenfor balansen som det ikke selv har oversikt over en gang. Da er det jo rimelig vanskelig for ditt Due diligence-team å skaffe seg den nødvendige oversikten.

Forsøk å finne ut av hvorvidt selskapet i den andre enden er troverdig seriøst, og ikke bare gjerne vil (men neppe får til). Dette er ikke lett, men bruk kløkt, intellekt, intuisjon og fornuft, så finner du sannsynligvis ut av det. Og noen sjanser må du ta. Den som intet våger, intet vinner i datingmarkedet.

• Styr informasjonsstrømmen

Struktur og kontroll på informasjonsstrømmen er av det gode, for alle parter. For det første fordi det beskytter ditt eget selskap, og for det andre får ikke det selskapet i den andre enden et beklagelig inntrykk av at du sprer sensitiv informasjon til kreti og pleti, noe som kan få deg til å virke useriøs. Dessuten er det få som orker å ta til seg all tenkelig informasjon på en gang. Du ønsker ikke komplett overload i den andre enden. Nei. Du gjør ikke det. Du har brukt et helt liv på å bygge selskapet, og alt det kan bare ikke formidles på en kveld.

Tidlig i prossessen delgir man stort sett bare relativt overfladisk informasjon. Ettersom prosessen går fremover, og man stoler mer på seriøsiteten til det andre selskapet, så gir man mer informasjon, og mer sensitiv informasjon. Det hadde selvsagt vært greit å ha en NDA⁶ også innenfor dating, men det tror jeg blir veldig tungvint⁷. Dessuten tar du alltid sjansen på at informasjon lekker når du først gir den til noen. Her får du stole på selskapets evne til å vurdere motparten. Intuisjon funker som regel, bare du hører på den.

En Due Diligence kan deles inn i tre hovedfaser:

Fase 1: Informasjon på høyt nivå.
Gjerne informasjon som er offentlig tilgjengelig allerede. I Iskwew AS sitt tilfelle er ikke det så rent lite – bare i denne bloggen ligger det et hav av informasjon. Og da gjelder det å lese, lære og ikke minst finne ut hva man lurer på. Informasjonen bør inkludere selskapsstruktur og selskapets generelle mål og visjoner. Selskaper som har mindre offentlig tilgjengelig informasjon enn Iskwew AS krever mer arbeide. Det gjør man gjennom samtaler. På folkemunne kalles dette “å bli overfladisk kjent”. Herunder regnet informasjon om eventuelle datterselskaper, og eierforhold i disse.

Fase 2: Mer konfidensiell, om ikke spesielt sensitiv informasjon.
Og for å si det slik, får du ikke det, så er det noe som ikke stemmer. I denne fasen, også kalt “bli bedre kjent”-fasen, beveger man seg fortsatt ikke i de dypeste hav og fjerneste avkroker av selskapene, men du er i vannet og har fått utdelt en kikkert, så du i hvert fall kan begynne å myse litt mot den fjerne avkroken. Selvsagt skal du være obs på ugler i mosen, men ikke så til de grader at du ikke tror det du ser. Det vanlige er at “What you see is what you get”. Ikke overanstreng deg for å finne skjelletter i skapet. Sørg for å ha det hyggelig, heller. Skjellettene kommer gjerne frem av seg selv, om det er noen. Dessuten har du muligens noen selv, og de ønsker du ikke at skal presses frem.

Du bør også inviteres på besøk på hovedkontoret og arrangere en gjenvisitt på ditt hovedkontor, eller omvendt. Hovedkontoret i seg selv sier mye og selskapet.

Fase 3: Sensitiv informasjonen
Du får tilgang til å vurdere eiendeler nærmere, og siden selskapet nå har større tillit til deg, vil du ofte kunne være mer frispråklig i dine spørsmålsstillinger, og dykke dypere ned og se inn i de mer komplekse off-balance aktivitetene. Denne fasen kalles “å bli skikkelig godt kjent”. Får du ikke tilgang til den informasjonen du trenger, bør du være tilbørlig aktsom. Du trenger ikke å forvente kompleksitet og krise ala Enron, men å ikke få tilgang til ærlig og redelig informasjon på dette stadiet, er rett og slett ikke noe godt tegn. Dette gjelder forhold av strategisk, finansiell, ledelsesmessig eller strukturell art. Opp på bordet med det – det er i denne fasen du virkelig sikrer en vellykket fusjon. Det er her du finner ut av de virkelige synergiene, så og si. Men behandle motparten med respekt og empati. You catch more bees with honey than with vinegar.

Her bør du få vite om det er betydelige disputter knyttet til forvaltning og eierforhold i datterselskaper, for eksempel. Det kan ofte vært slitsomme saker, ikke bare for selskapene det gjelder, men også for selskaper det ene av dem skal fusjonere med.

• Se etter faresignaler

Under hele prosessen er det viktig å ha øyne og ører åpne. De andre sansene også, for den del. Spesielt luktesans og fingerspitzgefüehl (hvordan nå det staves). Følge med, rett og slett.

Kan du stole på det andre selskapets intensjoner? Om selskapet har vært ærlig og rett frem så er det en indikasjon på at du kan det. Det motsatte, altså løgner og unnvikelser, er et tegn på at du skal være på alerten. Ikke at du nødvendigvis bør avbryte prosessen, du kan komme langt også her med respekt og empati. Når det gjelder unnvikelser i hvert fall. Løgner er hakket verre, i hvert fall her i selskapet. Det liker vi ikke.

Er selskapet villig til å bruke tid og ressurser på prosessen? Om selskapet ikke ser ut til å være villig til det, så er gjerne ikke det et godt tegn. Alle vet at en seriøs prosess krever tid allokert. Blir den ikke det, er det fort en ugle eller to i mosen. Her gjelder det å lytte mindre til fagre ord og luftige paroler, og se mer på faktiske handlinger. Den overfor nevnte trippelfusjons-forhandleren avslørte seg der. Det var ikke samsvar mellom ord og gjerninger, så og si. Det hele hadde runde øyne, fjær og sa tydelig uhu. Nærmere undersøkelser avdekket at det minsanten var en skikkelig feit hubro det var snakk om. Ingen spurveugle, akkurat, han der.

Det viktigste er
at du virkelig bruker ressurser, tid og kapasitet, samt intuisjon, empati og intellekt på å finne ut om dette er et selskap med potensial til å bli 1+1=3,4,5, –> sammen med ditt selskap. Dessuten er prosessen, som du skjønner, ikke noe som er unnagjort på en ettermiddag, kveld eller en helg for den sakens skyld. TTT⁸ er en god regel å ha i mente. Og sørg for at dine egne off-balance kalamiteter ikke krøller det til for deg, under prosessen. Vit hva du vil, være tålmodig og tro ikke at det er ugler i mosen overalt. Det er det som regel ikke.

Men sørg for at du ikke overser en uhuende rundøyd fjærball i mosen, gresset, sofakroken eller sengen for den sakens skyld. Ugler i mosen finnes jo. Noen er små, og til å leve med. Noen er av arten Hubro. Og dem ønsker du ikke å fusjonere med.

Og til sist… selskaper av en viss modenhet, som hevder å være helt uten off-balance poster, er i seg selv en ugle i mosen. Off balance har vi alle noen problemstillinger. Å tro noe annet er bare tull. Og finansfolk driver ikke med tull.

Det hadde vel tatt seg ut.

1. Kan oversettes med Tilbørlig aktsomhet
2. Erklæring om ønske om å gjennomføre fusjonsforhandlinger
3. Det er selvsagt noe som slett ikke passer, vi er da ikke desperate!
4. Og det vil du gjerne, siden du er på Finanskurs
5. Selv om Iskwew AS hadde gitt klart uttrykk for at joint venture ikke sto på ønskelisten
6. None Disclosure Agreement
7. Og dyrt! Om dere ikke har sett en regning fra et advokatfirma for en slik avtale, får dere bare tro meg. DYRT!
8. Ting Tar Tid

Related posts:

1. Finanskurs for datere XVII – Investortyper
2. Finanskurs for datere XIV – Markedspleie
3. Finanskurs for datere XIX – Investor-kommunikasjon

En viktig del av en konsernsjefs oppgaver, enten det er i et børsnotert selskap, eller i vårt egent Dater-selskap, er å sørge for at markedet har fått kommunisert på innsiktsfullt og forståelig vis hvilket potensial som ligger i selskapet. Ellers vil det rett og slett prises feil. Investorer er enkle sjeler. De teller, veier og måler, de leser og studerer selskapet, og så gjør de en verdsettelse av selskapet. Da er det greit å sørge for at grunnlaget deres for å gjøre det er så godt som mulig.

Selskaper kan være både over- og underpriset, og ingen av delene er i grunn av det gode.

Om selskapets aksjeverdi overstiger virkelig verdi, vil markedet før eller siden se det i form av dårlig performance. Og dersom aksjekursen er alt for høy, vil ledelsen fort tendere til å ha kortsiktige strategier, som for eksempel null investeringer i fremtiden og elendig vedlikehold av eiendelene. Et eksempel på dette fra date-verden er jo de som flyter på sjarme og utseende, og rett og slett glemmer å bygge langsiktige verdier¹, noe som selvsagt fører til at selskapet sakte men sikkert graver seg et digert hull i bakken. Og når hullet så er der, og markedet har tørket inn, skjønner ledelsen ingen ting. Men hadde de fulgt med i timen, ville de jo ha sørget for å ikke bare leve fra dag til dag og date til date.

Om selskapets virkelig verdi overstiger aksjeverdien, er det ikke greit å være i fusjonsmarkedet, fordi bytteforholdet mellom de fusjonerende selskapers aksjer blir for dårlig for eieren av det underprisede selskapet. Altså: det er verdt mer enn markedet er villig til å betale. Selskapet har verdier som ikke er synliggjort eller som det ikke helt er marked for. Hmmm. Høres begredelig kjent ut /

Det er er investor-kommunikasjon kommer inn. Eller Investor Relations (IR) som det heter på fint. Og noen basis-prinsipper for kommunikasjon med potensielle investorer/fusjonspartnere er greie å ha i bakhodet:

En grundig analyse av selskapets markedsverdi sammenlignet med det selskapet oppfatter som sin virkelige verdi. Er den ikke sammenfallende, gjelder det å finne ut hvorfor. Det hjelper ikke å være en sutrepave og grine over at “alle er så teite”.

Det du sier til markedet bør helst være sammenfallende med underliggende strategi og utvikling, både faktisk og forventet. Om du er ute etter en langsiktig investor, er det dumt å si at du er i overnight-markedet. Du vil jo slett ikke treffe rett investor om budskapet ikke sammenfaller med strategi og mål.

Det lønner seg å være transparent når det gjelder mål, strategi og hva som driver inntjeningen i selskapet. Det gjelder å være ærlig, altså. Hemmelighetsskremmeri og halvsannheter er en kortsiktig strategi som gjennomskues rimelig kjapt.

Selskapet kan forbedre kommunikasjonen sin! Om ingen skjønner deg, alle misforstår og din virkelige verdi forblir usynlig, er det fortsatt håp. Du må bare bruke litt krefter på å forstå hvordan dine potensielle investorer tenker, spesielt hvordan du oppfattes sammenlignet med andre lignende selskaper.

Markedsverdi vs. virkelig verdi
Mange selskaper, inklusive Iskwew AS, hevder at markedet ikke setter stor nok pris på eget selskap.

“Ingen ser den virkelige verdien”
“Ingen vil ha det selskapet leverer, det er for sært”
“Alle er så teite”

Jadda. Sånn er det. Hadde jeg bare hatt andre potensielle investorer! Hadde ikke alle vært så teite og uten evne til å se selskapet! Men her gjelder det å stikke fingeren i jorda, for det er faktisk sjelden at markedsverdien ikke avspeiler virkeligheten. Og om den ikke gjør det, så nytter det fint lite å sutre. Da gjelder det først å ta en reality-check (kanskje man rett og slett ikke ER salgbar) eller så gjelder det å få ut budskapet (skru på sjarmen og vise hvor bra selskapet EGENTLIG er).

Samsvar mellom budskap og strategi
Det er slett ikke uvanlig å se seriøs mismatch mellom budskap og strategi i dating-markedet. Man sier en ting, og har noe helt annet som mål. Spesielt kan dette være tilfelle om man har levd i en ørken-lignende tilstand en stund².

Om ditt mål er å finne en langsiktig investor, bør strategien din ikke være å late som du er ute etter noe kortsiktig, fordi du innbiller deg at den kortsiktige investoren kan transformeres til en langsiktig en, bare fordi han skjønner, plutselig og som styrt av en usynlig hånd, at her bør han bli langsiktig. Og siden strategien er langsiktig, må det være det budskapet som formidles.

Transparens
Selskapet bør være transparent om sine muligheter og begrensninger. Å late som man er noe man ikke er, er rett og slett dumt og leder til skuffede investorer og et enda mer skuffet selskap. Selvsagt bør man legge stor vekt på mulighetene – men å underslå det faktum at man har datterselskaper, eller hvor modent selskapet er, gjør at mang en fusjonsmulighet faller i fisk.

Ærlighet er i hvert fall viktig om det er slik at det ikke er samsvar mellom markedsverdi og virkelig verdi. Investorene må jo få mulighet til å forstå hva som driver inntjeningen i selskapet, ikke sant? Å være et særdeles enigmatisk selskap vil gi investorene en følelse av at de trenger en krystallkule snarere enn intelligens og empati, og da vil de fort skygge unna.

Dog skal det sies at i dating-markedet, spesielt det på internett, bør en god del informasjon om off balance og immaterielle verdier holdes tilbake til man faktisk ser at investoren har noenlunde samme mål. Disse verdiene er sårbare for offentliggjøring, og dermed bør en-til-en kommunikasjon brukes og en intensjonsavtale gjerne være på plass først. Å legge ut verdsettelser av slike verdier i f.eks. facebook i for stor grad, kan snarere lede til feil-verdivurderinger.

Forstå investorene dine
Du bør ha en god forståelse for hvilken type investor det er som best kan bidra til at både du og han når deres langsiktige mål gjennom en fusjon (om det er det du er ute etter). I antall er de investorene du i så fall potensielt har, færre enn om du er i overnight-markedet. Da har du nærmest en ubegrenset investorbase.

I det langsiktige markedet er følgende helt essensielt:

• Kjenn eget selskap.
• Forstå hvilken type investor som passer ditt selskap.
• Ikke tro at bare du får til fusjonen, vil det andre selskapet endre seg slik at det passer ditt bedre.
• Sørg for at du har et budskap og en kommunikasjon som korrekt gjenspeiler dette.

Du er altså ute etter investorer som er ute etter et selskap som ditt, altså med mål om et langsiktig partnerskap. Da må du vite hvor du finner denne investorgruppen, og du må bedrive målrettet investor-kommunikasjon. Om du etter 4 år har konstatert at den investorgruppen ikke er å finne i datingportal-markedet på internett, så bør du skjønne at du kan legge innsatsen der på et minimum. Det er jo ingen vits.

Til slutt: Ikke undervurder dine immaterielle eiendelers evne til å utvikle intuitivt riktige beslutninger. Analysene dine er det som ligger som fundament for den evnen.

Vær bullish på egne vegne! Det har du all grunn til. Og om ikke du som CEO er bullish³, kommer i hvert fall ingen andre til å være det.

Iskwew ©

1. Utdannelse, empati, varige vennskap etc.
2. Det blir ikke noe på deg, verken på kort eller lang sikt
3. Ha tro på at markedsprisene kommer til å stige

Related posts:

1. Finanskurs for datere XIV – Markedspleie
2. Finanskurs for datere VII – Utbyttepolitikk
3. Finanskurs for datere XI – Børsnotering

Som for alle selskaper består også daternes balanse av en viss sammensetning gjeld og egenkapital.

Egenkapitalen er våre egne midler, som vi har spart eller fått noen til å skyte inn opp gjennom livet. Dersom vi går konkurs, altså om det går til helvete, er det egenkapitaleierne som får igjen pengene til slutt. Det vil si, om det er noen penger igjen. Det er dermed slik at om vi lar selskapene våre, oss selv altså, gå til helvete, er det vi selv som sitter meg regningen til slutt. I hvert fall normalt sett.

Gjelden er midler vi kun har til låns, og som skal nedbetales og forrentes. Långiveren sier: Okay, du kan få låne 100 kroner av meg, men jeg vil ha ti kroner i årlig rente, og så vil jeg ha tilbake pengene i løpet av x antall år. Dersom du surrer til livet ditt så til de grader at du går konk, kommer jeg til å lense konkursboet for verdier, slik at du selv muligens taper alt, men det er forutsetningen.

Selskaper som er i markedet og leter etter fusjonspartnere, stiller altså med en opparbeidet balanse i utgangspunktet. Og før du går i fusjonsforhandlinger er det lurt å ha egen balanse i orden i så stor grad som det er mulig.

Den vil selvsagt være mer eller mindre leveraged (som det heter på engelsk og innen finansterminologi)². Leverage sier noe om hvor mye gjeld du har i forhold til egenkapital. Har du dobbelt så mye gjeld i form av obligasjoner (forpliktelser) som du har egenkapital, så har du en høy leverage. Det kan være fordi du i tidligere oppkjøpsiver lovet veldig mye. Og du kan f.eks. ha fått (mange) barn, og da har du en obligasjon med uendelig lang løpetid og krav om årlig avkastning på balansen. Avkastningskravet synker (noe) med obligasjonens alder, men det er alltid der. Har du datterselskaper, så har du, og det er ikke noe du kan løpe fra. Det er en såkalt irreversibel forpliktelse.

Selv om det jo er slik at en del fisjonerte selskaper tviholder på at tidligere obligasjoner har uendelig stor markedsverdi og nekter deg å skrive den ned. Eller, du skriver ned obligasjonene til null, men det andre selskapet saksøker deg. Noen fisjonerte selskaper anser seg dertil å ha en betydelig høyere eierandel i felles datterselskaper enn 50%, og da står du fort i den situasjon at du har gjeld i din egen balanse som er høyere enn den det fisjonerte selskapet anser at du har. Du har obligasjonene, men får ikke tilgang til datterselskapene. Du ser det som du skal, nemlig at du har en obligasjon med uendelig levetid, og det kan minsanten datterselskapene gjøre også, men den andre eieren har mulighet til å nekte deg tilgang til datterselskapene. Det er en beklagelig situasjon, som gjerne leder til at du opparbeider deg betydelig gjeld off balance i form av dårlig samvittighet, sorger og smerte.

Men det er en annen historie. Andre obligasjoner kan du forsøke å gjøre noe med, slik at du stiller med noenlunde orden på balansen. Du kan:

Kutte utbyttebetaling
Du tar mindre ut av eget selskap i form av dividende, og lar dermed mer av den løpende avkastningen bli i selskapet. Det du ikke tar ut selv, bruker du til å nedbetale gjeld og kvitte deg med noen obligasjoner. Du bruker altså noe tid til å få ditt eget hus i orden, før du igjen legger deg ut i markedet. Normalt blir eiere sure for dette, men siden du er eneeier, har du kontrollen og vet at det er en langsiktig god løsning. Du setter rett og slett selskapet i stand til senere ekspansjon ved at du får orden på balansen. Det kan bli noen magre år, med mye suppe på spiker, men etter de magre årene kommer de feite årene, der du har en helt annen solvens og dermed er mer attraktiv i markedet.

Utstede gjeld
Du pådrar deg nye forpliktelser, og det du får inn i form av overskudd, bruker du til å nedbetale gammel gjeld. Det er bare det at du da fort står i en situasjon der du selv har et selskap med lav egenkapitalandel og mye gjeld, mens det selskapet du fusjonerer med har høy egenkapital og lite gjeld. Dere har ikke matchende balanser, og det kan noen ganger lede til en ulikevektig fusjon, der du som det gjeldstyngede selskapet har betydelig mindre manøvreringsdyktighet enn motparten. Den fordelen du skaffer deg, er at du kvitter deg med gammel og lite optimal gjeld, mot å få en ny type gjeld som er bedre tilpasset dagens selskap og dagens virkelighet.

Om det motsatte er tilfelle, altså om du over tid ikke har brukt en krone på eget selskap, og dermed har null i gjeld og store menger finansielle aktiva, er det også ting du kan og bør gjøre. For det er jo ikke så at det å ha spart og spart og spart og for eksempel forsømt vedlikehold av eget selskap er av det gode heller. Selskaper som bare sparer penger, går glipp av en hel masse muligheter. De ender kanskje opp med et lite vedlikeholdt selskap. Men det kan selskapet gjøre noe med:

Øke utbytteutbetaling
Ta ut kapital fra selskapet, og gjør en skikkelig vedlikeholdsinnsats! Dra på spa, kjøp ny og oppdatert garderobe, nye briller, kjøp bøker som foredler sjelen³. Ta en tur til utlandet, og ligg på en strand mens du kjenner at solen vedlikeholder både det indre og ytre av selskapet. Etter en stund med økt vedlikeholdsinnsats vil selskapet på en helt annen måte være attraktivt.

Vis vilje til å ekspandere ved å pådra deg gjeld
Selskaper med bare egenkapital signaliserer at de ikke ønsker forpliktelser overfor noen andre enn seg selv. De ønsker på ingen måte å dele selskapets verdiskapning med långivere og andre interessenter. Hvor attraktivt er så det? Ikke veldig, spør du meg. Slike selskaper blir gjerne stående på stedet hvil. Vel er det fornuftig å kvitte seg med gammel gjeld før man pådrar seg ny, men å overhode ikke ville være med på en gjeldsfinansiert ekspansjon virker både lite fremtidsrettet og i grunn “seg selv nok”.

Som sagt så er det balansen som er poenget. Balansen mellom gjeld og egenkapital. Yin og Yang. Å passe på sin egen verdi og samtidig ville ekspandere ved å utstede noen obligasjoner er nøkkelen til suksess i dating-markedet. Samt å ha orden på balansen i utgangspunktet. Altså: om din nåværende balanse er svært gjeldstynget, kan du fort gå konk om du utsteder enda mer gjeld. Bruk tid på å bygge opp egenkapital og nedbetale gammel gjeld før du pådrar deg ny.

Men gjør for all del de riktige tingene. Så du ikke ender opp med negativ egenkapital til slutt.

Iskwew ©

1. Der fant jeg på et nytt ord, tror jeg. Fint, ikke sant?? Litt som “drapsleiligheten” som det står om i avisene i dag
2. Vi liker å bruke de engelske uttrykkene, det skiller oss fra dere
3. F.eks. den jeg leser nå, “The witch of Portobello”

Related posts:

1. Finanskurs for datere X – Renterisiko
2. Finanskurs for datere VII – Utbyttepolitikk
3. Finanskurs for datere XVI – Finansiell krise/konkurs