Blåmandagsgenerasjonen trenger arv

| august 2013 | Kommentarer

Gavel and PiggybankI dag sto det en interessant artikkel i NA24 om hvordan vi som foreldre kan gi arv og samtidig minimere arveavgift.

Nå synes jeg tittelen overdriver de faktiske forhold («Pengeregn over unge»), siden det i 2011 var 6 967 nordmenn som fikk forskudd på arv og 15 252 nordmenn som fikk vanlig arv. Da er det veldig mange som ikke fikk arv i det hele tatt, så om det regner, så regner det i så fall på noen få.

I følge en undersøkelse gjort av Respons for Sparebank1 forventer unge i dag arv:

I undersøkelsen svarer hele 1 av 3 (31 prosent) i aldersgruppen 25-34 år at de regner med å få forskudd på arv fra foreldre eller besteforeldre. De fleste av disse forventer å få dette fra sine foreldre, kun åtte forventer å få forskudd på arv fra sine besteforeldre.

– Det er blitt ganske vanlig at foreldrene hjelper de unge inn i boligmarkedet og med utgifter i studietiden, vi ser at de unge forventer dette. Mange regner også med forskudd på arv og planlegger å gi dette selv. Da er det viktig å være klar over hvor grensene går, for å unngå en overraskende arveavgift, sier pensjonsøkonom i Sparebank 1 Kristin Myrmo.

Det kan vel få dagens unge til å høres litt griske ut, sannheten er vel mer at dersom de ikke får arv eller (helst) forskudd på arv, så vil de få store problemer med å komme seg inn i boligmarkedet og ellers klare at det de må klare. Det er nemlig 68-generasjonen som er Dessertgenerasjonen. Min generasjon kan kanskje kalles Metthetsgenerasjonen (vi har det rimelig greit og er mette og gode etter middag med dessert). Men generasjonen etter oss, det er definitivt Blåmandagsgenerasjonen. Oljen tar slutt, mange er på stønader, boligprisene er skyhøye og fremtidens generasjoner må jobbe mye mer.

De forventer arv fordi de trenger den. Ikke fordi de er en grisk og forvendt generasjon, så det er sagt.

Det er noen regler som gjør at vi som foreldre kan gi de unge penger uten at det er arveavgiftspliktig. Den arven de kan få, før vi logger ut som 90-åringer en gang i framtiden, bør de få mens de trenger den som mest i etableringsfasen.

  • Periodiske bidrag til utdanning

Slike bidrag er unntatt arveavgift dersom pengene er til daglig bruk og er brukt opp før giverens død. Beløpet bør overføres periodisk, f.eks. som et månedlig tilskudd

  • Arveavgiftsfri gave

Inntil 1/2 G (1G=82 122 i 2013) kan gis avgiftsfritt til hvert barn fra hver forelder årlig. Dette beløpet kan det bli en pen egenkapital av etter hvert om det er mulig å få til.

  • Forskudd på arv

Her er det et fribeløp på 470 00 kroner som ikke er skattepliktig for mottaker. Imidlertid har Lånekassen formuesgrenser for tildeling av stipend, så det kan være lurt å vente til utdanningen er fullført.

Et alternativ til å gi arv kan være å gå inn som deleier i leilighet i stedet for å gi egenkapital.

Uansett – den kommende generasjonen vil trenge hjelp, for de kommer til å ha et dårligere utgangspunkt enn vår generasjon hadde.

Del denne artikkelen:

Emner: ,

Kategori: Penger og finans

Legg inn en kommentar