Goldman Sachs, syntetisk CDO og svindelanklager

| april 2010 | Kommentarer

Det amerikanske finanstilsyent, SEC, leverte en aldri så liten bombe sist fredag. De saksøker finanskjempen Goldman Sachs for svindel. Mye har blitt skrevet om den saken de siste dagene, se lenkesamlingen hos Financial Times eller bloggen Abnormal Returns for fyldig dekning.

De norske nettmediene har også plukket opp saken. Det kan virke som om de har fått med seg at dette handler om Goldman Sachs, at det er noe finansrelatert, og at det er svindel med i bildet. Men det virker som om de ikke helt er med på hva anklagen handler om og hvilke finansielle produkter det er snakk om.

Dagbladet prøver seg med å beskrive svindelen. Der heter det:

Ifølge SEC villedet banken bevisst mange lånekunder i forbindelse med såkalte subprimelån, boliglån til personer med lav inntekt for at de skulle kunne kjøpe seg bolig.

Men renten ble så hevet i takt med at låntakerne lånte mer.

Goldman greide å tjene i begge ender ved å selge de [d]årlige lånene uten å opplyse om hvor skjøre de var, og samtidig shorte dem slik at de også kunne tjene på at de ble misligholdt.

Det virker jo nesten som om Krokfjord tror Goldman Sachs driver med utlån til ordinære boliglånskunder. Og at han tror subprimelån er det samme som lån til låntakere med lav inntekt. Og at kjernen i svindelen ligger her en plass. Men dette er jo Dagbladet, og man går jo ikke dit om man skal prøve å forstå verden.

Ole Martin Skaug hos e24.no har funnet google translate og prøvd seg på en ren oversetting av hvordan Reuters forklarer transaksjonen stevningen gjelder. Jeg lurer på om ikke Skaug bare burde lime inn den engelske teksten og la leserne selv oversette til norsk. For eksempel er det litt morsomt å oversette ‘3) Goldman Sachs knows that not every asset manager would be willing to work with Paulson …‘ med ‘3) Goldman visste at ikke alle direktører ville jobbe med Paulson …

e24.no har også en faktaboks hvor de forklarer hva en CDO er. Der heter det ‘CDO står for collateral debt obligations. Dette er verdipapir som er satt sammen av forskjellige lån, også subprime-lån. Disse er mikset og trikset med og solgt videre.‘ Det oppklarer jo endel.

Are Slettan hos na24.no er litt mer på ballen. Han gir litt bakgrunn om saken, men skriver at dette gjelder Collateralized Debt Obligation (CDO). For å være presise snakker vi om syntetisk CDO. Og det er egentlig en viktig forskjell.

Så hvordan ble Goldman Sachs’ kunder svindlet? Vel, hedgefondforvalter John Paulson trodde det amerikanske boligmarkedet sto på kanten av stupet i 2006. Dermed ville han prøve å tjene penger på krakket han mente kom. Men det var vanskelig å finne måter å tjene på et fall i boligprisene. Man kan ikke shortselge hus og leiligheter. Det viste seg også vanskelig å shortselge vanlige CDO. I alle fall i stort omfang uten at prisene ville falle før Paulson kunne sikre fortjenesten. Dermed konstruerte Goldman Sachs en syntetisk CDO for at Paulson skulle kunne tjene på mislighold av boliglån. Nå er det nyttig å vite litt om hva en syntetisk CDO er, i motsetning til en ordinær CDO.

Goldman Sachs inkluderte denne oppklarende figuren i prospektet for den antatte svindelen.

Det er mange bokser, men figuren leses best fra venstre mot høyre. Det viktigste er den store blå boksen helt til venstre som består av hvilke verdipapirer som er referanseportefølje for denne syntetiske CDOen. I en vanlig CDO vil denne boksen bestå av ordinære boliglån, og det er kontantstrømmen fra dem man handler i en CDO. I en syntetisk CDO er den blå boksen kun en indeks, og basert på den indeksen får man en tenkt kontantstrøm. Det er denne tenkte kontantstrømmen man baserer transaksjonene på. Fra denne indeksen beregnes det hvor stor tenkt kontantsrøm som skal videre til den store lyseblå firkanten, som er selve fondet (eller Special Purpose Vehicle (SPV)). Dette blir så fordelt først til Super Senior Amount, og så videre til Class A Notes, deretter Class B osv ned til Class D Notes. Class A notes er følgelig de mest sikre, mens Class D Notes er de mest risikable. Disse verdipapirene (Notes) blir så kjøpt av investorer. Inntektene fra salget (Proceeds) går inn til fondet og blir investert i sikre rentepapirer (Collateral – den røde boksen nederst). I tillegg tegnes det forsikring for at den sikre investeringen virkelig er sikker. Både rentesikring (Basis Swap Counterparty) og prissikring (Collateral Put Provider). Og til slutt tegnes det Credit Default Swaps på hele SPVen. Altså en forsikring på om SPVen skulle gå under. Det vil inntre om referanseporteføljen i den blå boksen utviklet seg spesielt negativt – og de utstedte verdipapirene (Notes) taper verdi. De som sitter med CDSen betaler altså en forsikringspremie inn til fondet så lenge ting går bra, men vil overta hele renteporteføljen om referanseindeksen skulle kræsje. Og det var nettopp det den gjorde.

New York Times skrev om disse transaksjonene i desember 2009 og hadde denne figuren som kanskje er litt mer oversiktlig.

Så hva besto svindelen av? Jo, Goldman Sachs lot Paulson til en stor grad selv velge hvilke verdipapirer som skulle være inkludert i indeksen. Da kunne Paulson håndplukke de papirene han mente hadde størst sjanse for å gå under. Goldman Sachs opplyste ikke sine kunder om at det faktisk var Paulson som hadde håndplukket verdipapirene. Videre sies det at Goldman påsto at Paulson selv skulle investere i CDOen, mens han i realiteten veddet mot den. Dette, påstår SEC, er opplysninger som er så viktige at Goldman hadde plikt til å opplyse sine kunder om dem. Om kundene visste at Paulson hadde håndplukket den underliggende indeksen og selv skulle vedde mot CDOen, ville i alle fall prisen man kunne oppnå for konstruksjonen bli lavere.

Her er hele prospektet til den omstridte transaksjonen:

ABACUS PitchBook

Del denne artikkelen:

Emner: , , , ,

Kategori: Penger og finans

Legg inn en kommentar