Boligskatt

| oktober 2009 | 8 kommentarer

I forbindelse med regjeringens foreslåtte omlegging av formueskatten, har diskusjonen om skatt på bolig blusset opp. Jeg støtter en høyere skatt på bolig.

Det er spesielt to grunner til det. For det første kan man da redusere andre skatter. Spesielt skatt på arbeid. Som den nylig publiserte undersøkelsen fra NAV viser (pdf), er nordmenn sterkt imot trygdesvindel, men mener svart arbeid ikke er så farlig. Noe enkelte aviskommentatører også synes å mene. Det er rett og slett veldig lønnsomt å jobbe svart. Om man bruker provenyet fra en boligskatt til å redusere skatt på arbeid vil man redusere problemet med svart arbeid, og (kanskje) stimulere til mer arbeid generelt.

For det andre gjør den skattemessige favoriseringen av boliginvestering det veldig lønnsomt å investere i bolig. Dette ble blant annet diskutert av Skatteutvalget i NOU 2003:9 (pdf). Spesielt i boks 12.1:

Boks 12.1 Realavkastning etter skatt for ulike spareformer
Som nevnt, verdsettes ulike grunnlag for formuesskatten forskjellig. Nedenfor illustreres hvordan formuesskatten påvirker avkastningen etter skatt avhengig av hvordan sparemidlene investeres. Det antas at beløpet som skal investeres utgjør 2 mill. kroner. Fem ulike sparealternativer vurderes:

  • Alternativ A: Plassering i bankinnskudd
  • Alternativ B: Formuen plasseres i aksjer som eies gjennom et ikke-børsnotert selskap, som gir en verdsettingsrabatt på 35 pst.
  • Alternativ C: Formuen plasseres i aksjer som ikke er børsnotert, og som har en ligningsverdi tilsvarende 50 pst. av aksjenes markedsverdi
  • Alternativ D: Som alternativ C, men aksjenes ligningsverdi utgjør bare 15 pst. av markedsverdien
  • Alternativ E: Formuen plasseres i egen bolig med ligningstakst tilsvarende 25 pst. av markedsverdi

Det legges til grunn at investor er i formuesskatteposisjon. Det forutsettes videre at avkastningen før skatt er 6 pst. for alle investeringsalternativene, og at inflasjonen er 2 pst. p.a. Beregningene er ment som grove illustrasjoner og fanger ikke opp enkelte forskjeller mellom investeringsalternativene, herunder at inflasjon kan ramme avkastningen på banksparing mer enn for eksempel avkastningen i aksjer. Det er videre sett bort fra eventuell verdistigning på aksjer og bolig.
Skattesatser

1 Realavkastning er økningen i kjøpekraften (realverdien) av formuesobjektet i løpet av et år når det tas hensyn til nominell avkastning, skatt på inntekt og formue og prisstigningen.
2 Beløpet utgjør beregnet inntekt av egen bolig forutsatt samme normalavkastning som for de andre investeringsalternativene.
3 Effektiv skattesats er beregnet som forskjellen mellom realavkastningen før skatt og realavkastningen etter skatt i prosent av realavkastningen før skatt.
Kilde: Finansdepartementet.

Skatt på formueMan kan selvsagt diskutere forutsetningene, men det er åpenbart at bolig er tungt favorisert i skattesystemet. Legg også merke til at den beregnede inntektsskatten på kr 3283 i dette eksemplet nå er fjernet, så effektiv skattesats for boliginvestering er under 4% og ikke 8%. Dette fører til en overinvestering i boliger. Man bor større enn man ellers ville gjort. Og man kjøper sekundærbolig og fritidsbolig i større grad enn man ellers ville gjort. Det gir mindre investering i annen virksomhet. Ressurser som kunne bli brukt til annen verdiskapning, går heller til å bygge hus.

Skatteutvalget nevner også

Samlet skatt på formue og eiendom utgjorde 0,9 pst. av BNP i Norge i 2000. Tilsvarende gjennomsnittstall for OECD-landene var 1,9 pst. Storbritannia, Frankrike, Canada og USA hadde betydelig høyere skatt på formue og eiendom enn Norge. Det er særlig eiendomsskatten og dokumentavgiften som er lav i Norge, men også arveavgiften er lavere enn OECD-gjennomsnittet.

Det er altså rom for en betydelig økning av skatter på formue og eiendom uten at Norge havner i noen særstilling på dette området. Og, om vi får et forlik som reduserer skatt på arbeid, krone for krone, så må da (nesten) alle partiene kunne være med?

Nå er det vel minimal sjanse for at noen politikere tør å foreslå en slik omlegging av skattesystemet. Trenden etter Skatteutvalgets rapport har jo vært i motsatt retning, med fjerning av fordelsbeskatning og nå sist med reduksjon av formueskatten. Og høyresidas merkelig oppførsel har jo ikke akkurat styrket tiltroen til at det er igjen noen som tenker litt økonomisk rasjonelt der i gården. Jeg skjønner det ikke.

Del denne artikkelen:

Emner:

Kategori: Økonomi og politikk

Kommentarer (8)

Trackback URL | Kommentarfeed

Sider som lenker til denne posten

  1. Boligskatt «Tankeløst plukk | oktober 2009
  2. Gjedrems årstale og eiendomsskatt «Tankeløst plukk | februar 2010
  3. Boligskatt «Tankeløse Plukk | desember 2010
  1. Eli sier:

    Jo mer jeg tenker på det, jo sikrere er jeg på at endring i retning mer boligskatt er helt nødvendig. Bekymringen er imidlertid at de slett ikke har tenkt å gjøre noe som helst med inntektsskatten.

    De trengs totalrenovering av hele skattesystemet, men er det vilje til det? Neppe.

    Ellers er jeg veldig enig i at høyresiden har snurrig politikk på dette området. Det er vanskelig å forstå at oppegående finanspolitikere ikke ser dette.

  2. Det handler nok ikke om at de ikke skjønner det, det handler om at det er en veldig stor politisk gevinst i å være den varmeste forsvaren til folks hjem.

    Jeg tror mange finanspolitikere i Arbeiderpartiet gjerne skulle foreslått boligskatt, men vi kommer ikke til å foreslå boligskatt, fordi er så upopulært. Det kan man kanskje kalle mangel på lederskap, men det kan også kalles demokratisk.

    Den største muligheten er at man får gjort noe med boligsubsidiene. Å fjerne eller få et makstak på rentefradraget ville jo i gi den samme effekten. Men det må skje gjennom et tverrpolitisk forlik, som de store skattereformene pleier å gjøre i Norge.

  3. Jeg er enig i at problemet er folkelig motstand. Men det er jo nettopp politikernes oppgave å gjøre det som er best for landet. Dersom du kaller den enkle veien med å skylde på folkemeningen for demokratisk, kan vi (i ytterste konsekvens) legge ned Stortinget og ha direkte demokrati (gjentar: i ytterste konsekvens).

    Hva vi trenger er en dyktig politiker som på en god måte viser hvordan vi kan bytte skatt på arbeid med skatt på eiendom, og hvordan dette vil hjelpe de aller fleste. Og det trengs selvsagt et bredt forlik. Men med dagens høyreside er jo det ren utopi. Jeg skjønner meg ikke på Høyre som synes det er bra med høy skatt på arbeid, og mener det er det beste for bedriftene. Best for gamle penger på Frogner og i Bærum, men best for næringslivet generelt? Og de er jo så opptatt av nyskapning (sier de). Er skatt på arbeid eller skatt på eiendom viktigst for nystartede bedrifter?

    Utfordringen til politikerne er å overbevise folk om at skatt på eiendom er bedre enn skatt på arbeid. Og så vri skatten mer og mer den veien til vi når den beste miksen.

  4. IvarE sier:

    Nei!
    Fundamentalt uenig!
    👿

    Hele forutsetningen for denne argumentasjonsrekken er at man aksepterer premisset om at formue i seg selv skal være et skatteobjekt.

    Tvert imot bør vi gjøre som flere andre land har gjort de senere årene (nå sist Sverige), og fjerne formueskatt, boligskatt o.a.

    Skatteprovenyet fra formuesskatten er ganske marginalt, som det også fremgår av Skatteutvalgets innstilling.
    Og de som tror at det finnes en politiker (i det minste blant sittende regjeringspartier) som vil la økt inntekt fra formuesbeskatning komme andre skatteytere tilgode kan ikke ha fulgt særlig med i debatten de siste år(ti)-ene. 😈

    Formuesskatten (og dermed også boligskatten) bør fjernes i sin helhet!
    Fordi:
    1) Provenyet er i seg selv marginalt.
    2) Det er direkte urimelig at allerede beskattede inntekter (og spesielt «arbidende kapital») beskattes påny.
    3) Den fører til skattetilpasninger som er direkte skadelige for mange av statens øvrige skatteinntekter, for ikke å snakke om for små og mellomstore private bedrifter.
    4) Det er prinsipielt urimelig at man forutsetter at «noen andre» skal betale «mine» kostnader.

    Om formuesskatten fjernes forsvinner også diskusjonen om boligbeskatning av seg selv.

    Fjerning av formuesskatt vil med stor sannsynlighet (pga 2) og 3) over) føre til totalt sett økte skatteinntekter for samfunnet.

    Og som Halse selv er inne på, den beste endringen ville være å bli kvitt boligsubsidiene. Å fjerne skattefradraget på lån vil ha umiddelbar effekt både på boligprispresset og på statens skatteinntekter, samt vri privatpersoners sparing mere i retning av «arbeidende kapital». Lavere press på boligmarkedet, lavere låneopptak, egne kostnader betales i større grad av en selv, lavere forbruk. Altså et gode for oss alle.
    PS: Samtidig må de jo i tilfelle også fjerne beskatning av renteinntekter (symmetriprinsippet), og det er vel kanskje det som er det største problemet her i misunnelseslandet.

  5. Her er vi nok, som du sier, fundamentalt uenig 🙂

    Stoltenberg har to ganger gått til valg på at skattenivået ikke skulle økes, men beholdes på 2004-nivå (se feks http://www.nrk.no/nyheter/1.6575911). Dermed er det nettopp slik at feks økt eiendomsskatt gir lavere annen skatt.

    Det er altså etter min mening bedre å ha lavere skatt for arbeid, og høyere skatt på eiendom, og da først og fremst fast eiendom. Det vil etter min mening gjøre mye mer for å bekjempe skattetilpasning enn en fjerning av formuesskatten.

    Argumentet med dobbeltbeskatning skjønner jeg ikke. Alle penger man tjener er (stort sett) beskattede midler. Man må likevel betale skatt når man sender pengene videre. Alle pengene er både dobbelt og tredobbelt beskattede i mine øyne. Og jeg skjønner heller ikke hva du mener med punkt 4 – ‘Det er prinsipielt urimelig at man forutsetter at “noen andre” skal betale “mine” kostnader.’ Hvem er det som forutsetter noe annet? Hvilke utslag er det du tenker på?

    Når det gjelder bolig ser det jo ut til at vi er litt enig. Slik det er nå er det etter min mening en skadelig favorisering av boliginvestering. Både ved unntak av gevinstbeskatning og mangel på fordelsbeskatning. Den lave formuesverdien er bare en liten del av favoriseringen.

Legg inn en kommentar