Aktiv og passiv kapitalforvaltning

Mutal Funds

Diskusjonen om hvorvidt aktiv kapitalforvaltning har noe for seg, blusset opp i forbindelse med at oljefondet la frem ikke helt heldige resultater for 2008. Spesielt fikk de endel kritikk for rundt 70 millard kroner i tap som følge av feilslått aktiv forvaltning.

Ved aktiv forvaltning er det en kapitalforvalter som aktivt kjøper og selger verdipapirer som aksjer og obligasjoner etter hva forvalteren mener vil gi best avkastning. Passiv forvaltning vil si å slavisk følge en index. Man trenger ingen forvaltere, bare en datamaskin som foretar kjøp og salg.

I følge klassisk finansteori er kritikken mot oljefondet berettiget. Finansmarkedene er tilnærmet riktig priset, så det er ikke mulig å slå markedet over tid. Ved aktiv forvaltning pådrar man seg høye kostnader, og dermed blir avkastningen dårligere enn ved passiv forvaltning.

Kapitalforvaltningsbransjen (og oljefondet) hevder at dette ikke stemmer. De sier at det ofte er feilprising i kapitalmarkedet, og en dyktig forvalter kan utnytte dette til å få en bedre avkastning en markedet generelt.

Hvilke av disse forvaltningsfilosofiene som er best er et empirisk spørsmål. Man kan for eksempel bruke historiske tallserier for å se om de aktive forvalterne har klart å gjøre det bedre enn markedet generelt. Standard & Poor følger utviklingen til det amerikanske kapitalforvaltningsmarkedet tett. De utgir hvert kvartal en oversikt over hvordan alle amerikanske fond klarer seg sammenlignet med markedet generelt. I rapporten fra slutten av 2008 kan vi lese at i den siste femårsperioden (2004-2008) er to tredeler av alle aksjefond slått av indexen. Om vi deler opp fondene etter type (vekstfond, fond som investerer i små selskaper etc) er bildet enda mer tydelig. Da blir rundt 80% av alle fond slått av index (avhengig av hvilken type fond man ser på). I forrige femårsperiode, 1999-2003, var bildet ganske likt.

Professorene Eugene Fama fra Chicago University og Kenneth French fra Ivy League-universitetet Dartmouth College har gått mer vitenskapelig til verks. I artikkelen ‘Mutual Fund Performance‘ har de analysert alle aksjefond som investerer i amerikanske aksjer fra 1962-2006. De konkluderer med at aksjefond ikke gjør det bedre enn markedet generelt, og at det heller ikke virker å være enkeltfond som over tid klarer å slå markedet.

Kapitalforvalterne på Wall Street (og i Connecticut hvor mange holder hus) er sannsynligvis minst like flinke til å skape merverdi som forvalterne her hjemme. Dermed er det ingen ting som skulle tyde på at norske forvaltere skulle klare å slå en strategi som gikk ut på å følge markedet generelt. Tipset til små, store og kjempestore investorer blir dermed å finne seg et billigst mulig indexfond.

Til slutt et regneeksempel:
Jeg investerer kr 100.000 og antar fremtidig markedsavkastning rundt 7% og inflasjon rundt 2,5% per år. Jeg skal bruke pengene om 40 år. Enten investerer jeg aktivt med kostnad rundt 1,5% per år, eller passivt med en kostnad på 0,2% per år. Jeg antar min aktive forvalter er god og klarer å holde tritt med markedet før forvaltningskostnader. Regnet i dagens kroneverdi ville jeg uten investeringskostnader hatt ca 580.000 om 40 år. Med passiv forvaltning kan jeg forvente rundt 540.000 mens jeg med aktiv forvaltning kan vente meg 330.000. Altså kan jeg øke pensjonen min med over 60% ved å gå fra aktiv til passiv forvaltning.

Del denne artikkelen:

Emner: , , ,

Kategori: Penger og finans

Kommentarer (6)

Trackback URL | Kommentarfeed

  1. Eli sier:

    Onde tunger sier at de eneste som kan tjene på trading (for å kalle en spade for en spade snarere enn et graveredskap) er de som har innsideinformasjon i et forholdsvis lite marked.

    Du har selvsagt helt rett i at det er fint lite teoretisk fundament for å mene at trading er lønnsomt.

  2. Milton Marx sier:

    Det du skriver er riktig, men faktisk tror jeg at du er for snill med de aktivt forvaltede fondene.

    Hva betaler man i gebyrer? Det kommer selvfølgelig an på hvilket fond man snakker om, men det er ikke problemer i å finne fond som tar 5% i startgebyr, så 1,5% i årlig forvaltningsgebyr, 0,5% i gebyr for kostnader og utgifter og 0,5% i innløsningsgebyr. Dersom fondet slår indeksen, kreves det gjerne opp 10% av meravkastningen i suksessgebyr.

    Dersom fondet går i null med en slik gebyrstruktur, er verdien av investeringen 92.000 til 93.000 etter ett år – hvis du tar ute pengene. Dette sammenlignet med at det burde være mulig å velge andre og sikre alternativer med en sikker og langt høyere avkastning.

    Se litt på tallene. Du tar aksjemarkedsrisiko og valutakursrisiko: Hvilket avkastningskrav burde man da stille til et investeringsfond?

    Hvilken meravkastning bør et indeksfond levere over et høyrentekontoinnskudd eller en statsobligasjon? Hvilken meravkastning bør et aktivt forvaltet fond levere i forhold til et indeksfond?

    Jeg ender nesten opp med å tro at man skal styre utenom aktivt forvaltede fond som ikke greier å levere minimum 10-12% avkastning i gjennomsnitt per år. Gebyrstrukturene er så høye at du etter gebyrere ikke får betalt vestentlig mer for risikoen enn hva en høyrentekonto kan tilby – med statlig innskuddsgaranti, uten aksjemarkedsrisiko og uten valutakursrisiko.

  3. @Milton
    Jeg er enig i at jeg er snill med de aktive forvalterne. DnB sier ‘1,8% årlig’ i den posten jeg lenket til. Hva forvaltningen egentlig koster er mat for en egen post. Det samme er hva vi kan forvente i markedsavkastning. Og å levere minimum 10-12% per år er det bare Madoff som klarer.

    Andre risiki er jo at forvalteren kan være uærlig og at banken ikke har gode nok rutiner for å unngå unødig tap. For eksempel at forvalter tar ekstra høy risiko ved årsslutt for å prøve å komme seg i pluss før bonus skal beregnes. Eller at forvalter har pluss i begynnelsen av året, og deretter følger indeks for å låse inn plussen.

Legg inn en kommentar