Århundredets pyramide

| desember 2008 | Kommentarer

I USA er det satt en solid rekord i hvor mye penger som er tapt i et pyramidespill. Man regner med at 50 milliarder USD (350 milliarder kroner eller en stk. norsk bankredningspakke) ser ut til å være borte i pyramiden til tidligere leder av Nasdaq-børsen, Bernard L. Madoff.

Dette får selvsagt alle tidligere pyramider til å blekne. T5PC (The Five Percent Community) og lignende blir som lommerusk å regne.

Pyramiden, en såkalt Ponzi-pyramide fungerte slik at tidligere investorers avkastning ble betalt med nyere investorers innbetalinger. Før eller siden må slike pyramider velte, ettersom det til slutt ikke kommer nok nye investorer til. Og fondet skaper ikke nok avkastning i seg selv. Det skjedde med Madoff-fondet da finanskrisen begynte å bite. I det øyeblikket investorene begynte å kreve pengene sine tilbake, ble det raskt klart at det ikke var noen penger igjen å kreve.

Foreløpig er det bare Madoff selv som er arrestert. Han har innrømmet at dette var en pyramide, og ikke noe annet. Han gjør ikke noe forsøk på å bortforklare. Og han hever at han har operert helt alene. Det virker ganske utrolig at han skal ha gjort det, for det å administrere dette kan ikke ha vært mulig alene. Det skal bli interessant å se hva som kommer frem under etterforskningen.

Listen over investorer i Madoff-pyramiden er lang og inneholder store banker, som Banco Santander og BnP Paribas, samt store fond som har plassert halve kapitalen sin i fondet. Dette er profesjonelle aktører, som burde ha vært i stand til å se at opplegget var intet annet enn en pyramide, kanskje.

“It really is shocking to me that otherwise sophisticated people failed to miss these basic things,” said Christopher N. Orndorff, managing principal at Payden & Rygel. “It’s just another thing you layer on top, another chapter in the 2008 horror story.”

Men det er ikke bare banker som gikk inn i det som fremsto på ligningspapirer som vel diversifiserte porteføljer, det gjorde mange veldedige organisasjoner også. Og Hollywood-kjendiser. Rike pensjonister og Country Club-medlemmer. Det skal en del penger til for å komme til 50 milliarder USD.

Tilsynelatende så dette ut som fondsinvesteringer i aksjer og obligasjoner. Det var bare det at fondet viste en merkelig god og stabil avkastning. Mer stabil og høyere enn alle andre. En del syntes det var mistenkelig, men pengene fortsatte å strømme inn og SEC (det amerikanske kreditttilsynet) foretok seg ingen ting.

Selv store banker gikk på limpinnen, og det er interessant ettersom det er institusjoner med bygninger fulle av kompetente finansmennesker som VET at det ikke er mulig å tjene mer enn gjennomsnittet med mindre du tar mer risiko eller med mindre det er ugler i mosen. Det bør vaskes opp grundig både i den ene og den andre institusjonen. Innen finans er det nemlig en regel som gjelder uansett:

«If it looks too good to be true, it usually is.»

Del denne artikkelen:

Emner: ,

Kategori: Penger og finans

Legg inn en kommentar