Mange råd til folk i gjeldsfella

| april 2008 | Kommentarer

Det er brått veldig mye skriverier om andelsleiligheter med høy fellesgjeld for tiden.  Det kommer av at det er mange som opplever at kostnadene mer en dobler seg når rentene stiger.  Det avholdes møter i Kommunaldepartementet,   banker kritiseres og sørgelige historier fortelles.  Det er mange som ikke har skjønt eller sjekket hva det egentlig er de kjøpte når de kjøpte leiligheten som så så billig ut, siden de bare innbetalte et lite innskudd.

Kommunalminister Kleppa setter ned et utvalg som uten tvil vil gjøre en gjønågang av dette.  Noe ser ut til å ha gått skrekkelig galt.  Man skal se på lovverket, og bygge inn krav om sikring av andelshaverne i tilfelle andre ikke greier å betale for sin andel av gjelden.  Slik det er nå står man ikke bare ansvarlig for sin egen gjeld, som i et sameie, men også de andre andelshaverne, ettersom det er borettslaget som tar opp lån.  De som ikke greier å betjene stadig økte kostnader må rett nok gi fra seg leieretten sin, men er ikke andelen mulig å selge, må gjenværende borettshavere betjene den gjelden også.  Dette burde borettslagene være forpliktet til å forsikre seg mot.

Markedsføringsreglene må innskjerpes.  Åpenbart er det mange som ikke har forstått at de har en betydelig høyere gjeld enn de i utgangspunktet trodde.  Meglerne har nok ikke overkommunisert størrelsen på fellesgjelden.  Men likevel, noe av dette skyldes også folks minimale forståelse for finansspørsmål.  Det understreker behovet for finansopplæring, altså Finans til folket.  Borettlagsleiligheter der du trenger minimalt med egenkapital for å kjøpe inngangsbiletten (ofte bare 10% eller enda mindre) gir en illusjon av å ikke ha mye gjeld, som selvsagt viser seg å ikke stemme så fort renten begynner å stige.

Men ikke noe av dette hjelper de som allerede sitter i saksa.  Det eneste de kan håpe på er å få utsettelse på betaling av avdrag.  Det er imidlertid noe som vil forlenge pinen.  For har du såpass høy gjeld (altså fort vekk godt over 100% av verdien) vil du bare få en lenger periode der du (via borettslaget) har høy gjeld og dertil hørende høye kostnader.  Å utsette avdrag er litt som å tisse i buksa for å holde varmen, det hjelper en liten stund, og så blir det bare kaldere.  Så når NBBL på generell basis foreslår dette, er det et råd som definitivt er et tveegget sverd.

En ting jeg mener man bør vurdere er om slike borettslag bør ha en viss andel fastrentegjeld. Nå er det jo slik at rentenivå og inntektsvekst henger sammen.  Når rente stiger, stiger gjerne lønna samtidig, og dermed er flytende rente det beste.  Det er bare det at noen ikke klarer stingende renter, og er deler av gjelden til enhver tid på fast rente, så er det i hvert fall mer forutsigbart hva renten vil bli.

I dagens papirutgave av Aftenposten sier advokat Eirin Simonsen fra advokatfirmaet Storløkken AS følgende: «Det er ingen menneskerett å eie egen bolig.  Og det kan neppe være grunn til å beskytte den kjøper som ikke har satt seg inn i hva som står i et slagsprospekt og i alle landets aviser.»

Jeg er tildels enig i noe av det hun skriver.  Hennes poeng er at folk må ta ansvar selv for sine egne økonomiske beslutninger og at borettslag finansiert med fellesgjeld i mange tilfeller er en god løsning.  Det er vel og bra det, men i Norge er det faktisk slik at vi har skapt oss en nasjon av bolig-eiere, ikke bolig-leiere.  Det finnes svært lite leieobjekter tilgjengelig. Samtidig har ikke folk kunnskap nok til å forstå rekkevidden av beslutningene sine.  Det er dessuten kun den siste tiden det har stått om dette i alle landets aviser.  Slikt kommer ikke i avisen før det har gått åt skogen.

Men det er ingen grunn til å gråte fordi folk i gjeldsfella på kutte i klær og sko, samt ferie og reiser fordi renten har steget.  Det er en konsekvens av de økonomiske beslutningene man har tatt.  Det har jeg måttet gjøre selv, da jeg satt i gjeldsfella.  Slik er livet.  Som man reder, så ligger man, og så videre.

Det betyr ikke at det ikke er behov for å rydde opp i regler og retningslinjer, slik at folk tvinges til å forholde seg til hvilke forpliktelser de faktisk påtar seg..

Del denne artikkelen:

Kategori: Personlig økonomi

Legg inn en kommentar