Flytteforbud for foreldre med hovedansvar for barn

| mars 2008

Barnelovutvalget skal gi sin innstilling til Barne- og likestillingsministeren 1.mai i år. Av de sakene utvalget skal vurdere er

  • felles foreldreansvar uavhengig av om foreldrene har bodd sammen
  • delt bosted
  • normer for omfanget av samvær
  • retten for en av foreldrene til å flytte med barnet uten den andres samtykke

I Nettavisen i går kom det frem at flertallet i utvalget ser ut til å gå inn for at den som har hovedansvar for barna, ikke skal kunne flytte langt unna uten at den andre forelderen samtykker. Dette skal bare gjelde den av foreldrene som har hovedomsorg. Samværsforeldere skal kunne flytte hvor de vil, uten tillatelse fra den som har hovedomsorgen.

Bakgrunnen for at dette eventuelt foreslås, er at det jo kan bli svært vanskelig for samværsforelder å ha samvær dersom barna flytter langt unna. Hvor stort dette problemet er, vet jeg ikke. Men det er selvsagt et stort problem for de det gjelder.

Konsekvensen av et slikt forslag er imidlertid ikke til å kimse av. Det vil jo si at den som har hovedomsorg for barn i praksis har flytteforbud, og ikke fritt kan bosette seg hvor han eller hun vil. Det gjelder uansett grunn, selv om det er for å skaffe seg jobb, utdanning, nettverk eller hva det måtte være. Dette høres derfor ut som et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Det kan for eksempel være umulig for den som har hovedansvaret å skaffe seg arbeide der han eller hun bor. Da vil et slikt lovkrav som jeg leser det være i konflikt med grunnlovens paragraf § 110 som sier at:

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.

Her gjør i så fall myndighetene det motsatte, de fratar mennesker mulighetene til skaffe seg utkomme av sitt arbeide. Og hvem skal betale den regningen? Staten? Samværsforelder som nekter flytting? Så vidt meg bekjent er det dessuten slik at retten til arbeidsledighetstrygd er avhengig av at stønadsmottaker er villig til å flytte for å få jobb. Her kan stønadsmottaker være villig til han eller hun blir blå, men får ikke lov til å flytte.

Videre er det ytterst problematisk at det er et ensidig forslag. Det skal altså bare gjelde den som har hovedomsorgen. Samværsforelder skal kunne flytte hvor han eller hun vil. I teorien kan det da vært slik at samværsforelder både kan nekte den som har hovedomsorgen å flytte, og samtidig flytte selv, hvor langt som helst.

Generelt er det slik at det for tiden er lite fokus på samværsforeldre som velger bort samvær med barn, som ikke oppfyller sine forpliktelser verken økonomisk eller menneskelig overfor sine barn. Fokuset er på å sikre dem alle rettigheter, men jeg ser svært sjelden noe som går på at de har plikter. Jeg sier ikke dermed at det ikke finnes skjevheter som bør rettes opp, blant annet når det gjelder den økonomiske situasjonen for samværsforeldre. Den kan være skjev og urettferdig. Men å nekte alle med hovedomsorg å flytte dersom samværsforelder ikke samtykker er et så drastisk tiltak at jeg ikke tror de som kommer med forslaget helt ser rekkevidden.

I følge en rapport fra SSB i 2004 bor de fleste samværsforeldre i nærheten av barna:

  • 19% bor i gangavstand
  • 42% bor en halv time unna og
  • 13% har reisetid på to og en halv time eller mer

reisetid.jpg

Dette ser altså ut til å være noe foreldre generelt greier å ordne tilfredsstillende uten offentlige lovpålegg som innebærer en drastisk inngripen i individets rettigheter, noe et flytteforbud vil være.

Det kan faktisk være slik at en forelder med hovedomsorg ikke vil kunne flytte unna en voldelig samværsforelder dersom denne ikke samtykker. Å frata samværsretten skal det nemlig mye til å gjøre. Spesielt dersom volden ikke har vært rettet mot barna. Dette forslaget kan dermed bli et ypperlig middel til terrorisering.

Barneombudet er imot flytteforbud og for tvungen mekling dersom en av foreldrene ønsker å flytte. En slik obligatorisk mekling vil kunne være et filter mot «flytting over natta», som Barneombudet uttrykker det. Det er et godt forslag, selv om jeg ikke ser for meg at flytting over natta er en helt vanlig foreteelse. Et flytteforbud, derimot, kan frata den som har hovedomsorg for barn retten til et levelig liv. Forbudet skal ikke en gang være geografisk begrenset, det har bare en ullen formulering om at «flyttingen får konsekvenser for den andre partens samvær med barnet».

En annen ting man kan gjøre er å pålegge den som flytter mot samværsforelders ønske å bære størsteparten av kostnadene ved samvær. Det er mange andre muligheter enn å frata forelderen med hovedomsorgen rett til selv om bestemme hvor han eller hun vil bo. Spesielt ettersom de fleste ordner dette i minnerlighet allerede.

Konsekvensen av dette forslaget er at en samværsforelder i 18 år kan bestemme hvor forelderen med hovedomsorg skal bo. Uavhengig av muligheten til arbeide, utdannelse, nettverk og generelle livsvalg den forelderen ønsker å gjøre.

Dersom dette forslaget blir vedtatt, er det er et alvorlig inngrep i individets rett til selvbestemmelse. Her ser det ut til at man er villig til å overkjøre grunnleggende rettigheter fordi det finnes noen troll til kjerringer. For det er stort sett kvinner som har hovedomsorg og menn som er samværsforeldre. Men de fleste klarer å ordne dette uten lovforbud mot å flytte. Som Aleneforeldreforeningen sier det:

Vi mener at det vil være galt å la et fåtall av de mest problematiske og konfliktfylte samlivsbrudd være utgangspunkt for endring av dagens regelverk, når de fleste foreldre samarbeider godt om felles barn.

Del denne artikkelen:

Emner:

Kategori: Meninger

Stengt for kommentarer