Beskatning av behandling betalt av arbeidsgiver II

| desember 2006 | Kommentarer

Som jeg har skrevet om før er det nå slik at dersom arbeidsgiver betaler behandling for deg dersom du er syk, blir du skattlagt for det. Dette ble endret fra og med 2006, da de Rød-grønne tok over. Det er enighet blant opposisjonspartiene om at dette ikke er spesielt lurt, da det er slik at folk som får behandling, sparer samfunnet, seg selv og arbeidsgiver for store utgifter i form av å ikke måtte være sykemeldte. Men, regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe med det, for som statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet sier til Aftenposten:

«Vårt standpunkt om å ikke endre skatteregelen står fast. Vi stiller oss tvilende til hvilken effekt dette vil ha for sykefraværet. Dessuten vil det være uheldig for hele skattesystemet hvis man unntar ulike naturalytelser for skatt. Det er mange gode formål som kunne ønske spesialbehandling i skattesystemet. Men det er viktig av hensyn til å ha et enkelt og rettferdig skattesystem at vi er kritisk slike nye unntak.»

Det som ser ut til å ha gått Regjeringen hus forbi her er at dette er noe annet enn andre frynsegoder som fri bil, fri telefon, og fri avis etc. Det er ordninger som stort sett kun er til fordel for den enkelte. Behandling betalt av arbeidsgiver derimot, er til fordel for mange flere enn den enkelte, personlige skatteyter:

* Samfunnet sparer penger i form av lavere utgifter til sykelønn
* Arbeidsgivere sparer penger i form av kostnader til vikarer mens ansatte er sykemeldte
* Og selvsagt er det til fordel for den ansatte, ettersom tilgjengelig behandling kan være uaktuell dersom han/hun må betale selv

Og går det ut over noen? Du kan sikkert argumentere for at de som har dette betalt av arbeidsgiver kommer først i køen og til behandling. Du kan sikkert argumentere med at fyttirakker’n, det er urettferdig det. Men samfunnsøkonomisk er det vanskelig åse mange ulempene. Det er et fornuftig tiltak på de fleste vis.

Om du ikke får magesår av at noen får noe ikke du får, da. Og det er det jo en del som får i landet der misunnelsen beviselig er sterkere enn seksualdriften. Vi får huske at det tross alt er urettferdig at ikke alle får like mye vondt i ryggen også. At noen som forfordeles med mer vondt i ryggen enn andre også skal få fordel av at arbeidsgiver betaler for det, det er jo grovt urettferdig. Spesielt ettersom de fleste av dem er toppskatteytere og dermed bidrar ved å betale høyere skatt i utgangspunktet. Det MÅ da være slik at alle får like vondt i ryggen og vente like lenge i kø, og dessuten bør alle tjene akkurat like mye. Noe annet tar seg ikke ut i et anstendig likhetssamfunn.

Forvirrende? Jepp, det synes jeg også, men så er jo jeg bare en skarve økonom.

Del denne artikkelen:

Emner: , ,

Kategori: Personlig økonomi

Legg inn en kommentar