Det lønner seg å være uføretrygdet

| november 2006 | Kommentarer

for noen grupper. Nærmere bestemt de med lave inntekter og mange barn. På grunn av barnetillegget på 25.000 per barn (som er behovsprøvd) vil en forsørger med lav inntekt være tjent med å være uføretrygdet snarere enn å jobbe. Dette kommer frem i en rapport som Frischsenteret har gjort på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Og noe er selvsagt galt når det ikke lønner seg å jobbe. Nå er det slett ikke sikkert at alle som er i denne gruppen, kunne ha kommet seg i jobb, så det er sagt, men de som kunne det har ingen incentiver til å gjøre det.

Ved utgangen av 2005 mottok

300.877 uførepensjon
18.814 midlertidig uførepensjon
1.414 foreløpig uførepensjon
————————————-
321.105 personer totalt

Totalt budjsett for Uførepensjon i Statsbudsjettet for 2007 er 51 milliarder kroner, eller noe i underkant av 160.000 kroner per person. Men det er et gjennomsnitt. Noen får mindre og noen får vesentlig mer. Blant annet gjelder det altså de som har mange barn. Dersom du er trygdet, betaler du dessuten mindre skatt. Ved bruk av skatteberegningsprogrammet til Skatteetaten.no gjorde jeg en sammenligning mellom det du får i trygdeytelser dersom du har tre barn, og hva du må tjene for å sitte igjen med tilsvarende etter skatt.

Som trygdet
132,000 i uføretrygd
75,396 i barnetillegg (25.132 per barn)
-30,435 i skatt
———————–
176,961 Totalt

Som lønnsmottaker
218,067 i lønnsinntekt
-41,106 i skatt
———————–
176,961 Totalt

Altså blir det slik at om du har mange barn, og tjener rundt 220.000 i året, er det like greit å være uføretrygdet. Dette regnestykket er forenklet, selvsagt, det kan være andre støtteordninger å få.

Det er vel neppe stor uenighet om at det ikke kan være slik at det IKKE lønner seg å jobbe. I en tid der det snakkes om inkluderende arbeidsliv, om å få ned sykefraværet, om at man må stå lenger i arbeide og så videre, er det meningsløst at det samtidig er slik at det for noen ikke lønner seg å jobbe. Og dessuten er det slik at om du først blir uføretrygdet, kommer du deg svært sjelden i arbeide igjen.

Bakgrunnen for de barnetilleggene som er noe av grunnen til dette, er at man så at en del barn kom svært dårlig ut, og som et tiltak mot fattigdommen mange barn lever i, ble barnetilleggene styrket. Problemet er at disse tilleggene får du kun om du trygdes, altså ikke om du arbeider. Og siden det er slik at en fjerdedel av de med mange barn tjener mer som uføretrygdede enn som arbeidstakere, så er det slik at en del barnefamilier eller enslige forsørgere tjener veldig lite. Og disse får bare tillegg dersom de samtidig mottar trygd. Som Knut Røed hos Frisch sier i Dagens Næringsliv: «Problemet er kanskje at det er trygdesituasjonen som utløser barnetillegg.»

Det virker på meg som om løsningen må være at barnetillegg også er mulig å få sammen med vanlig lønnsinntekt, om den er lav nok. For samfunnsøkonomisk og gjerne også for det enkelte menneske, er det uendelig mye bedre at så få som mulig blir uføretrygdet. At barn er fattige, det gjelder jo uansett om foreldrene får sin lave inntekt fra lønn eller trygd. Dette blir en snål prioritering av barn av trygdede også. Realiteten er jo imidlertid den samme om det er lønnsinntekten som er lav.

Som det jo har stått i nyhetene, er det mange innvandrere som er uføretrygdede på grunn av dette. De har ofte dårlig betalte lavstatusjobber, og samtidig mange barn. For dem lønner det seg da altså å helle bli uføretrygdet.

Folk kan tross alt regne.

Barnetilleggene ble høynet for noen år siden, som ledd i fattigdomsbekjempelse. Det var prisverdig nok. Men nå ser vi noen av de negative sideeffektene av dette. Og da må man jo forsøke å gjøre noe med det. Bjarne Håkon Hansen og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foreløpig ikke villet uttale seg. Det gjør de vel etterhvert. Og så må dette gjøres noe med. Sannsynligvis bør bidrag til barn gjøres gjeldende for alle med svært lave inntekter, som Knut Røed antyder. Å ta det bort er ingen god løsning, ettersom det vil gjøre en del barn (jeg vet ikke hvor mange) svært fattige, og med svært vanskelige oppvekstvilkår.

Jeg vet at 207.000 kroner ikke er mye penger i Norge om du forsørger 3 barn. Men det er ikke poenget. Poenget er at det er slik at det ikke lønner seg å arbeide i stedet for å motta trygd.

For det MÅ faktisk være lønnsomt å jobbe. Noe annet er helt urimelig. Samfunnet har ikke råd til det, og det virker svært provoserende på de som jobber og sliter og ser at det er mer lønnsomt å ikke gjøre det. Over 300.000 uføretrygdede innebærer en stor samfunnsmessig kostnad, både i form av direkte utgifter og udekket behov for arbeidskraft. Og blir du først trygdet er sannsynligheten for at du noen gang kommer deg i arbeide igjen omtrent ikke tilstede.

Del denne artikkelen:

Emner:

Kategori: Økonomi og politikk

Legg inn en kommentar