Dyrt å kjøpe sunt

| oktober 2006 | Kommentarer

Aftenposten refererer i dag til en undersøkelse som er gjort i norske dagligvareforretninger, som viser at sunne matvarer med lite sukker og fett, er tildels betydelig dyrere enn mindre sunne produkter. Og det er selvsagt helt riktig. Det er bare å følge med neste gang du handler det.

En frokostblanding fra med lavt sukkerinnhold koster 2,5 ganger som en frokostblanding med mye sukker. Og da snakker vi om samme produsent. I artikkelen (jeg har ikke funnet originalen fra Dagbladet) listes det opp en rekke produkter, der fett er billigere enn magert, mye sukker er billigere enn lite, og så videre.

Og jeg er i ikke i tvil om hva dette skyldes. I hvert fall når det gjelder fettet. Norge er jo en historisk overprodusent av melk. Nordmenn drikker melk som kalver, og i større grad enn hva som sunt er. Dette er en villet politikk, som er en kombinasjon av beskyttelse av landbruket og ikke minst monopol. På denne måten har landbruks- og distrikspolitikken helt klart bidratt til at nordmenn får dårligere helse. Det er ikke jeg et sekund i tvil om.

For: Fortsatt drikker folk mye melk, men de drikker mager melk. Det vil si at det i melkeproduksjonen er en gigantisk overproduksjon av fett. Det fettet må brukes til noe. Og i hovedsak er det ost, smør, fløte og lignende produkter. I artikkelen nevnes følgende eksempel:

«Prisforskjellene på iskrem er også store. Diplom Sans inneholder 5 prosent fett, og koster hele 59,1 prosent mer enn Diplom Royal, som inneholder 12 prosent fett.»

Det er selvsagt riktig, slik blir det jo når du har ett fettberg du må bruke til noe. Da blir kremis et billig produkt, mens magrere is ikke blir det. Jo fetere, jo bedre. For hvor skal det ellers bli av fettberget fra melkeproduksjonen? Og vi er verdens mest isspisende folk, vi spiser is året rundt og til det tyter ut gjennom ørene. For is er relativt billig. I hvert fall den riktig fete isen.

Myndighetene har bidratt til bedre helse ved at melkeforbruket er styrt over på magrere typer. Det er bare det at fettet som tas ut av melken, dukker opp på markedet i form av andre produkter, som ost, is, fløte, rømme og så videre. Så her går vinninga rett og slett opp i spinninga, minst. Legger du til at også produkter med mye sukker er billigere, så har vi et kjempeproblem. Det norske folk har dårlige matvaner. Vi spiser alt for mye fett og vi spiser alt for mye blandingsprodukter – pølser er jo f.eks. en ikke ubetydelig del av det norske kostholdet.

På grunn av beskyttelse av landbruket og monopol i foredling av landbruksprodukter, er norsk mat veldig, veldig dyr. Rent kjøtt er dyrt, for eksempel. Kyllingfilé, noe av det sunneste kjøttet som finnes, er veldig dyrt, for å si det mildt. Rent oksekjøtt er uhorvelig dyrt, selv tatt i betraktning inntektsnivået i Norge. Det ser du jo bare du tar en tur over grensen til Sverige.

Sunn mat er dyrt. Den som sier noe annet, lyver.

Men fett er billig. Alt for billig. Den som sier noe annet, lyver også. Og det aller verste er at dette er en villet politikk. Her har man bedrevet landbruks- og distriktspolitikk på bekostning av sunn mat til befolkningen. I hele etterkrigstiden. Helseeffektene begynner vi nå å se.

Dette skal jeg etterhvert skrive mer om, for dette er faktisk utrolig viktig.

Del denne artikkelen:

Emner:

Kategori: Personlig økonomi

Legg inn en kommentar