Om å dele opp selskaper

| juni 2006 | 1 kommentar

Bud Fox: «Why do you need to wreck this company?»
Gordon Gekko: «Because it’s wreckable, all right?»

Gordon er en skikkelig kyniker. Han kjøper opp selskaper, for å splitte dem opp i deler og så selge delene. I dette tilfellet flyselskapet som faren til Bud Fox har arbeidet for hele livet.

Denne helgen smalt Mihoe av en bombe i bloggen sin, som gjorde at alt som heter kynikere i form av mannemenn kom krypende ut fra bak en stein og skrev motinnlegg som besatte i bloggene sine. Mihoe skrev om det faktum at en del mannlige bloggere legger ut bilder av vitale deler av kvinnekroppen (pupper, romper etc.) i bloggene sine, av en eller annen grunn; enten det er fordi de synes tynne, spretne damerumper eller en skikkelig kløft er å fint, eller fordi de får lesere til bloggene sine av den grunn. Og herrene skrev illsinte innlegg tilbake, forurettet som små skolegutter som er snakket til fordi de har gjort noe som ikke er ok, men ikke innser det. Og Mihoe er plutselig den slemmeste jenta i blogguniverset.

Og det slo meg, en tidlig morgentime, at det jo er en skikkelig Gekko-tilnærming til kvinner. Selg de delene du mener er mest verdt, for å tjene $$$ på det. At disse herrene mener at bakenden, brystene eller andre deler av kvinnekroppen er mest verdt, er det som slår meg. Så derfor selges de delene. Why? Because it’s wreckable. Gekko tror det skaper verdi, men saken er at det kan hende det skaper verdi i hans lommebok, men det skaper ikke verdi for selskapene, eller for samfunnet. Det er jo KUN pengeøkonomi, selg det salgbare og gi f i helheten.

Men det alle kvinner vet, er at verdien ligger i helheten. Noen menn vet det også, heldigvis. Saken er at du kan sjelden få bare de fysiske atributtene. Så selskapene, kvinner altså, vil ofte motsette seg å brytes opp i sine enkelte deler og selges som bryster, rumper, lår. Det er som når jeg legger ut prospekt for Iskwew AS sine fusjonsplaner. Jeg skal legge inn en klausul om at selskapet ikke kan brekkes opp i enkelte deler, men må beholdes som den helhet det er. For uansett hva all verdens Gekkoer måtte mene, så er det et faktum. Selskapet har sin høyeste verdi som helhet.

Men som Iversen har påpekt, da han rodde seg noenlunde i land med en relativt balansert bloggpost om saken, så er det slik at man ikke må lese blogger man ikke liker. Og denne helgen har jeg fått noen guttegutte-blogger på den listen, for om de skaffer seg likesindige lesere med bilder av deler av en kvinne, så gjør det ikke meg synderlig interessert. Jeg er mer interessert i å lese blogger der fokuset er på å skrive, snarere enn å bruke enkle triks som å legge ut puppebilder. Uansett, disse herrene er vel gjerne ikke ute etter meg som leser.

Litt morsomt må jeg si det har vært å lese mengden av kommentarer og motinnlegg som har kommet, i bloggen til Mihoe og som egne innlegg i forurettede mannemann-blogger. Der man blant annet har snakket masse om ytringsfrihet og sådant mere. Vel, gutter, ytringsfrihet går jo begge veier, da. Mihoe har den i like stor grad som alle andre. Og hun bruker den til å mene noe, snarere enn som en rett til å legge ut bilder av deler av kvinnekroppen. Si gjerne at du synes det er kult, vakkert, stilig, whatever; men å argumentere med ytringsfriheten blir relativt patetisk i denne sammenhengen. Ytringsfriheten er mer verdt enn å være argument for å legge ut bilder av pupper og rumper.

Så til alle Gekkoer der ute: det er på tide å innse at 50% av verdens selskaper er verdt mer en de enkelte delene de er sammensatt av, som de helhetene de er. Ikke noe er mer tiltrekkende enn å bli verdsatt som den du er, det hele og sammensatte mennesket du faktisk er.

Del denne artikkelen:

Emner:

Kategori: Gekko-sitater

Kommentarer (1)

Trackback URL | Kommentarfeed

  1. Sondre sier:

    Er nå virkelig oppsplitting av selskaper «ren pengeøkonomi» uten reell verdiskaping?

    Hvis det under noen omstendigheter skulle lønne seg å splitte opp et selskap og selge eiendelene er det EKSTREMT dårlig drevet, noe også eksempelet i filmen er. Da skaper faktisk ikke selskapet noe merverdi for aksjonærene sine.

    Ved å kjøpe et slikt selskap og selge enkeltdelene er lagt i fra kynisk. Disse enkeltdelene blir solgt til nye, gjerne mer kompetente mennesker og blir dermed en del av en ny helhet, med nye ansatte. En ny helhet som drives bedre, og dermed skaper mer verdier både for sine ansatte og for samfunnet.

Legg inn en kommentar